Vernede områder

Et vernet område defineres her som et område vernet etter Lov om naturvern . Siden 2006 inkluderes også biotopvern etter Lov om viltet . Siden 2009 inkluderes også vern etter kulturminneloven .

Areal og antall av vernede områder defineres ved avgrensning i vernekart og ved administrative grenser.

For fredning etter kulturminneloven er Riksantikvarens kommuneregistrering brukt, og ikke N50 kommunegrenser som ved beregninger av naturvernarealer.

Fra 2010 er det naturmangfoldloven på Norges fastland som gjør seg gjeldene sammen med Svalbardmiljøloven på Svalbard for vern av områder. Svalbardmiljøloven gjelder også for fredning av kulturminner på Svalbard

Fra 2012 beregnes det også vernet areal etter Lov om Jan Mayen per 31.12-2012

Fra 2014 utgår fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner i statistikken

Fra og med 2018 inngår vernede havarealer som statistikkvariabel. Med havarealer menes i utgangspunktet saltvann, altså alle arealer som ikke er på land/ferskvann (definert etter detaljert kyststripe, og gjeldende årsversjon). Ytre avgrensning er territorialt farvann

Vernede områder etter Naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven og lov etter Jan Mayen deles inn i følgende kategoriene:

Nasjonalparker

Naturreservater

Landskapsvernområder

Annet vern (består av dyrefredningsområder, plantelivsfredningsområder, plante- og dyrelivsfredningsområder og naturminner, alle vern etter naturvernloven, samt biotopvern etter viltloven og biotopvern etter naturmangfoldloven).

Marint vern (nytt i statistikken fra 2018) Definisjon : Det kan opprettes verneområder i sjø for å beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Som marine verneområder kan vernes områder som

• a) inneholder særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep,

• b) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,

• c) representerer en bestemt type natur,

• d) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold,

• e) utgjør en spesiell geologisk forekomst,

• f) har særskilt verdi, eller

• g) har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter.

Fra 2012 er freda kulturminner etter Kulturminneloven og Svalbardmiljøloven delt inn i følgende kategorier:

Arkeologiske kulturminner

Freda bygninger

Sikringssoner

Freda kulturmiljø

Teknisk Industrielt minne

Områdefredning

Tidligere statistikk (2009, 2010 og 2011) over kulturminner ble publisert etter klassene; Freda kulturmiljø, Arkeologiske kulturminne, Freda bygg og Sikringssoner.

Fra 2014 utgår fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner i statistikken.

Fra og med 2018 inngår vernede havarealer som statistikkvariabel (innenfor territorialt farvann).

Fra og med 2018 inngår også kategorien Alle Verneformer, Dette er ikke en reell verneform, men en angivelse av totalt vernet areal uansett verneform, hvor arealer med med flere verneformer ikke dobbelttelles. Noen vernede arealer tilhører flere verneformer. Alle verneformer er derfor mindre enn sum vernet areal for alle verneformene, da overlappende arealer ikke dobbelttelles.

Navn: Vernede områder
Emne: Natur og miljø

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

kommuner, fylker, landet

Årlig

Ingen. Miljødirektoratet rapporterer Verneområder internasjonalt til det Europeiske miljøbyrået (EEA) og framgår av indikatoren "Nationally designated protected areas". Den norske leveransen skjer til det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon (Eionet) - se CDDA data collection aar

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken tar utgangspunkt i naturmangfoldloven , Lov om kulturminner , Svalbardmiljøloven og Lov om Jan Mayen.

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov i offentlig forvaltning og forskning.

Brukere av arealvernstatistikken er blant annet Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ingen

Statistikken omfatter alle vernede områder i Norge i henhold til naturmangfoldloven og Lov om Svalbard og Jan Mayen.

Nytt av 2006 var at biotopvern etter viltloven også omfattes. Nytt av 2009 er at fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner er inkludert i publiseringen.

Fra 2009 erstatter naturmangfoldloven lov om naturvern.

I 2012 ble vernede områder på Jan Mayen etter Lov om Jan Mayen inkludert i statistikken.

Fra 2014 utgår fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner i statistikken.

Fra og med 2018 inngår vernede havarealer som statistikkvariabel (innenfor territorialt farvann).

Fra og med 2018 inngår også kategoriene Marint vern og kategorien Alle verneformer, Dette er ikke en reell verneform, men en angivelse av totalt vernet areal uansett verneform, hvor arealer med med flere verneformer ikke dobbelttelles. Noen vernede arealer tilhører flere verneformer. Totalt vernet areal for kategorien Alle verneformer er derfor mindre enn sum vernet areal for alle verneformene,

Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata.

Kartbase over vernede områder fra Miljødirektoratet,

Kartdata fra Statens kartverk på kommuneinndeling, havflater og territorialgrenser til havs. Samt kart over Svalbard og Jan Mayens landareal

Siden 2007 ble også punktfredninger uten areal inkludert.

I 2009 ble freda kulturminner etter Kulturminneloven av 1978 (KML) inkludert. Kartbasen Askeladden fra Riksantikvaren er datagrunnlaget for beregningen. Bygg er i tillegg fredet etter Bygningsfredingslova av 1920 (BFL) og Forminnelova av 1951 (FML). Fredede kulturminner er beregnet etter følgende vernestatus: Forskriftsfredet (FOR), Automatisk fredet (AUT), Vedtaksfredet (VED), Listeførte kikrer (LIST) og Midlertidig fredet (MID).

Fra 2010 ble vernede områder og freda kulturminner etter Svalbardmiljøloven (SVL) inkludert. Kartbase over vernede områder på Svalbard er fra Direktoratet for naturforvaltning, og kartbase over fredede kulturminner på Svalbard er Askeladden fra Riksantikvaren. Svalbard behandles i offisiell statistikk på lik linje med de andre fylkene i Norge, men er ikke definert som fylke i lovens forstand

Fra 2012 er kartbase over vernede områder på Jan Mayen fra Direktoratet for naturforvaltning tatt med i statistikken, samt kart over Jan Mayens landareal fra Norsk Polarinstitutt. Jan Mayen behandles i offisiell statistikk på lik linje med de andre fylkene i Norge, men er ikke definert som fylke i lovens forstand.

Fra 2014 utgår fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner i statistikken.

Fulltelling

Fulltelling. Kartbasert.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Kontroll og revisjonsrutiner i forbindelse med drift og vedlikehold i Statens Kartverk, Polarinstituttet, Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning.

Overlay ved bruk av GIS, mellom kartbase med vernede områder, karttema fra N50 kommuneinndeling, Svalbards landareal og havflater fra N50. Resultatfila ble brukt til å fordele de verna områdene på kommunenummer og hav/ikke hav. Dette ble brukt til å finne totalt antall og areal av de ulike vernetyper på land (inkludert ferskvann) fordelt på kommune, fylke og landsbasis.

I 2009 ble beregninger av freda kulturminner etter kulturminneloven gjort ved hjelp av GIS. Overlay mellom freda kulturminnepunkter og polygoner og Norges landareal med øyer (fylke og kommuneinndelt) blir gjort i GIS. Freda bygningspunkter uten areal fikk et standardareal på 145 m2, median av areal for alle de freda bygningene som lå inne med areal på hovedetasje i GAB. Arkeologiske kulturminnelinjer ble ikke tatt med verken i antall eller areal.

Fra 2010 er det lagt inn et standardareal på 128m2 til freda bygg som ikke har areal. Dette arealet er et gjennomsnitt av kjente arealer på freda bygg fastland, og er beregnet hos RA. Dette arealet blir imidlertid for stort til også å gjelde freda bygg på Svalbard.

Fra 2012 går vi over fra å beregne arealer etter WGS_1984_UTM_33N til ETRS_1989_LAEA, ettersom denne gir det mest korrekte arealet. Arealene fra tidligere år kan derfor variere noe fra årets beregninger.

Fra 2012 er registeret Askeladden lagt om til Nye Askeladden i Riksantikvaren. Dette kan innebære endringer i arealet. Kulturminner freda etter kulturminneloven fra og med 31.desember 2012 kan derfor avvike noe fra tidligere år, og areal er dermed ikke nødvendigvis sammenligningsbare med tidligere år. Arealet av bygg er nå imidlertid fullstendig utfylt, slik at det fra dette år vil bli brukt arealer fra registeret. Databasen består nå kun av objekter av typen polygoner (alle objekter som tidligere var punkt eller linjer er omgjort til polygoner)

Fra 2014 utgår fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner i statistikken.

Fra og med 2018 inngår vernede havarealer som statistikkvariabel (innenfor territorialt farvann).

Fra og med 2018 inngår også kategoriene Marint vern og kategorien Alle verneformer, Dette er ikke en reell verneform, men en angivelse av totalt vernet areal uansett verneform, hvor arealer med med flere verneformer ikke dobbelttelles. Noen vernede arealer tilhører flere verneformer. Totalt vernet areal for kategorien Alle verneformer er derfor mindre enn sum vernet areal for alle verneformene.

Det foretas arealberegning av vernede områder ut i fra vernekart fra og med 2002. Statistikk før dette er basert på verneforskrifter og kan derfor avvike noe. Endringer i areal for enkelte verneområder kan skyldes forbedringer i kvalitet på avgrensingen av arealene, eller utvidelse av eksisterende område. Nyere statistikk vil være mest nøyaktig. Statistikken er ellers sammenlignbar over tid og sted.

Tall for kommuner og fylker finnes i Statistikkbanken for vern etter Naturmangfoldloven (tidligere Naturvernloven), Svalbardmiljøloven og lov etter Jan Mayen. Ved aggregering av arealtall kan avvik forekomme pga. avrunding. Noen områder er spredt over flere fylker/ kommuner. Summen av antallet i fylkene/kommunene er derfor høyere enn totalantallet.

Tall over freda kulturminner etter Kulturminneloven og Svalbardmiljøloven har brudd i statistikken mellom årgangen 2011 og 2012. Årsaken til dette er endringer i registeret Askeladden til Nye Askeladden. Overgangen til Nye Askeladden har ført til noen justeringer i klassifiseringen av kulturminnene samt noe endringer i arealet. Da enkelte objekter tidligere kun bestod av punkt, har samtlige objekter nå et polygon. Statistikken er ellers sammenlignbar over tid og sted. Ved aggregering av arealtall kan avvik forekomme pga. avrunding. Noen områder er spredt over flere fylker/ kommuner. Summen av antallet i fylkene/kommunene er derfor høyere enn totalantallet.

Fra 2014 utgår fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner i statistikken.

Fra 2018 endres navningen av kategorien "Andre Fredninger" til "Annet vern", da denne er mer presis.

Fra og med 2018 inngår vernede havareal som statistikkvariabel (innenfor territorialt farvann). Tidligere omfattet statistikken kun land- og ferskvannsarealer

Fra og med 2018 inngår også kategoriene Marint vern og kategorien Alle verneformer, Noen vernede arealer tilhører flere verneformer. Totalt vernet areal for kategorien Alle verneformer er derfor mindre enn sum vernet areal for alle verneformene, da overlappende arealer ikke dobbelttelles.

Feil og unøyaktigheter kan oppstå under oppretting og ajourhold av kartdata, eller ved ulikheter i kartdatas nøyaktighet og detaljeringsgrad. Unøyaktigheter i N50-kartverket vil påvirke resultatet. Kystlinje ajourholdes/ forbedres i takt med bedre kartlegging og koding av havflater.

Vernede områder etter Naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven og lov om Jan Mayen er en fulltelling, og tallene i statistikken har dermed ingen utvalgsfeil.

Freda kulturminner etter kulturminneloven og Svalbardmiljøloven er en fulltelling, og tallene i statistikken har dermed ingen utvalgsfeil.

Ingen

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.