Vernede områder

Et vernet område defineres her som et område vernet etter Lov om naturvern . Siden 2006 inkluderes også biotopvern etter Lov om viltet . Siden 2009 inkluderes også vern etter kulturminneloven .

Areal og antall av vernede områder defineres ved avgrensning i vernekart og ved administrative grenser.

For fredning etter kulturminneloven er Riksantikvarens kommuneregistrering brukt, og ikke N50 kommunegrenser som ved beregninger av naturvernarealer.

Fra 2010 er det naturmangfoldloven på Norges fastland som gjør seg gjeldene sammen med Svalbardmiljøloven på Svalbard for vern av områder. Svalbardmiljøloven gjelder også for fredning av kulturminner på Svalbard

Fra 2012 beregnes det også vernet areal etter Lov om Jan Mayen per 31.12-2012

Fra 2014 utgår fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner i statistikken

Fra og med 2018 inngår vernede havarealer som statistikkvariabel. Med havarealer menes i utgangspunktet saltvann, altså alle arealer som ikke er på land/ferskvann (definert etter detaljert kyststripe, og gjeldende årsversjon). Ytre avgrensning er territorialt farvann

Vernede områder etter Naturmangfoldloven, Svalbardmiljøloven og lov etter Jan Mayen deles inn i følgende kategoriene:

Nasjonalparker

Naturreservater

Landskapsvernområder

Annet vern (består av dyrefredningsområder, plantelivsfredningsområder, plante- og dyrelivsfredningsområder og naturminner, alle vern etter naturvernloven, samt biotopvern etter viltloven og biotopvern etter naturmangfoldloven).

Marint vern (nytt i statistikken fra 2018) Definisjon : Det kan opprettes verneområder i sjø for å beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Som marine verneområder kan vernes områder som

• a) inneholder særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep,

• b) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,

• c) representerer en bestemt type natur,

• d) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold,

• e) utgjør en spesiell geologisk forekomst,

• f) har særskilt verdi, eller

• g) har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter.

Fra 2012 er freda kulturminner etter Kulturminneloven og Svalbardmiljøloven delt inn i følgende kategorier:

Arkeologiske kulturminner

Freda bygninger

Sikringssoner

Freda kulturmiljø

Teknisk Industrielt minne

Områdefredning

Tidligere statistikk (2009, 2010 og 2011) over kulturminner ble publisert etter klassene; Freda kulturmiljø, Arkeologiske kulturminne, Freda bygg og Sikringssoner.

Fra 2014 utgår fredede områder i henhold til Lov om Kulturminner i statistikken.

Fra og med 2018 inngår vernede havarealer som statistikkvariabel (innenfor territorialt farvann).

Fra og med 2018 inngår også kategorien Alle Verneformer, Dette er ikke en reell verneform, men en angivelse av totalt vernet areal uansett verneform, hvor arealer med med flere verneformer ikke dobbelttelles. Noen vernede arealer tilhører flere verneformer. Alle verneformer er derfor mindre enn sum vernet areal for alle verneformene, da overlappende arealer ikke dobbelttelles.