De endelige tallene for klimagassutslippene i 2021 viser en nedgang på 0,7 prosent sammenlignet 2020, ifølge nye tall fra statistikken Utslipp til luft. Det skjer etter en reduksjon i utslippene på 3,4 prosent fra 2019 til 2020.
– Det var en svak nedgang i klimagassutslippene i fjor, etter at vi hadde en større reduksjon i 2020 som i stor grad kunne tilskrives pandemien. I 2021 økte utslippene fra både veitrafikk, industri og jordbruk, mens de gikk ned i olje- og gassutvinning, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.
– Nedgangen i utslipp fra olje- og gassutvinning skyldes i hovedsak at LNG-anlegget i Hammerfest var stengt grunnet en brann i 2020. Dermed hadde de en reduksjon i utslipp på nærmere 600 tonn CO2-ekvivalenter i fjor (norskeutslipp.no), legger hun til.
Utslippene fra olje- og gassutvinning ble redusert med 8,1 prosent eller 1 million tonn CO2-ekvivalenter i 2021. I tillegg til driftsstansen ved Hammerfest LNG (miljodirektoratet.no) var det en nedgang i energiforbruket på mange plattformer ute på sokkelen.
Sammenlignet med 1990 var utslippene 4,7 prosent lavere i 2021. Norge har gjennom Paris-avtalen forpliktet seg til å kutte utslippene med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990.
– Den siste «toppen» i klimagassutslippene hadde vi i 2015, og da var utslippene 6 prosent høyere enn i 1990. Det har altså vært en tydelig reduksjon i utslippene de siste årene, men det går sakte, sier Trude Melby Bothner.
Økt utslipp fra veitrafikk
Utslipp fra veitrafikken økte med 3,8 prosent fra 2020 til 2021.
– At utslippene fra veitrafikken økte i fjor skyldes både høyere salg av autodiesel, og at det var en lavere mengde biodiesel innblandet i drivstoffet enn året før, sier Trude Melby Bothner.
Til tross for økte utslipp i 2021, har utslippene fra veitrafikken sunket med 15,3 prosent siden 2015.
Beregninger SSB har gjort viser at CO2-utslippet fra bensin og diesel ville vært 28 prosent høyere uten biodrivstoff og elektrisitet i kjøretøyene.
Hvis biodrivstoffet alene hadde blitt erstattet med bensin og diesel ville CO2-utslippet vært 15 prosent høyere. Hvis alle kjørte kilometer på elektrisitet heller ble gjort med bensin og diesel ville utslippene vært 13 prosent høyere.
For å beregne hvor mye elektrisitet i veitrafikk påvirker CO2-utslippet, gjør vi en antagelse om at kjørte kilometer av elektriske og ladbare kjøretøy har erstattet kjøring med andre bensin- og dieselkjøretøy. Videre antar vi at ladbare kjøretøy kjører 50 prosent på elektrisitet og 50 prosent på fossilt drivstoff. Fordeling på bensin og diesel er basert på andel kjørte kilometer på hver av kjøretøyene. CO2-utslippet fra disse kjøretøyene antas å være lik gjennomsnittet for samme kjøretøykategorier og drivstoff i den norske bilparken. Kilden til CO2-utslippet (gram per km) er veimodellen HBEFA 4.2.
Økt utslipp fra industri og jordbruk
Utslippene fra industri og bergverk økte med 3 prosent fra 2020 til 2021.
– Økningen i utslipp fra industrien skyldes i stor grad at 2020 var et unntaksår med lav produksjon grunnet pandemien. I 2021 tok aktivitet seg opp, og det resulterte i en økning i utslippene, sier Trude Melby Bothner.
Sammenlignet med 2019, året før pandemien, var utslippene fra industri og bergverk 1,8 prosent høyere i 2021.
Utslipp fra oljeraffinering økte grunnet høyere produksjon i 2021. Dette til tross for av at raffineriet til Esso på Slagentangen la ned store deler av virksomheten i 2021 (miljodirektoratet.no). For aluminiumsindustri og ferrolegeringer økte også utslippene grunnet høyere produksjon, mens utslipp fra treforedling gikk opp grunnet økt bruk av naturgass og fyringsolje.
For jordbruket var det en økning i utslippene i 2021 på 1,2 prosent sammenlignet med 2020. Det tilskrives flere storfe samt økt salg av mineralgjødsel.
11 prosent reduksjon i utslippene siden 2005
Klimaavtalen Norge har med EU innebærer 40 prosent kutt i utslippene sammenlignet med 1990-nivået. Her inngår også et krav om 40 prosent kutt i Utslipp fra transport (unntatt deler av luftfarten) og jordbruk er ikke kvotepliktige. I tillegg er utslipp fra en rekke andre kilder som oppvarming av bygg, avfallsdeponier, HFK-gasser fra kuldeanlegg og deler av utslippene fra industri, olje- og gassutvinning og energiforsyning ikke-kvotepliktige. og at Norge skal bidra til 43 prosent reduksjon i De fleste utslippene fra fastlandsindustrien, petroleumssektoren og flytrafikken, og deler av utslippene fra energiforsyning. sammenliknet med 2005 sammen med EU og Island. Norge er også forpliktet til netto nullutslipp innen skog og arealbruk.
De samlede klimagassutslippene har gått ned med 11 prosent siden 2005. De største utslippsreduksjonene siden 2005 har vært innen industri og olje- og gassutvinning.
Utslippskildene som har hatt størst nedgang i perioden 1990-2021 er industri og bergverk, med en reduksjon på 41 prosent eller 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Klimagassutslipp fra oppvarming i andre næringer har også gått ned.
I denne publiseringen skiller ikke SSB mellom utslipp fra kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Les mer om klimamålene her (miljostatus.no).
9,5 prosent nedgang i fluorgasser
Utslippene av fluorgasser i CO2-ekvivalenter gikk ned med 9,5 prosent sammenlignet med 2020. Fluorholdige gasser skiller seg fra de øvrige klimagassene ved at de ikke finnes naturlig i atmosfæren. I forbindelse med utslipp til luft kan fluorgassene deles inn i tre kategorier; svovelheksafluorid (SF6), hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK). Klimapåvirkningen fra disse gassene er høy sammenlignet med andre klimagasser. For eksempel har SF6 en Defineres etter hvor stor effekt en gass har på temperaturøkning sammenliknet med CO2. CO2 har verdien 1, mens for eksempel SF6 har verdien 22 800. Det vil si at 1 tonn SF6 i beregningene tilsvarer 22 800 tonn CO2. Et slikt omregnet utslipp omtales som CO2-ekvivalenter. på 22 800 CO2-ekvivalenter, mens gwp-verdiene til HFK-ene varierer fra omtrent 100 til 15 000. Utslipp fra disse tre kategoriene er derfor veldig uønsket, og det er stort fokus på å redusere bruken.
I 2021 hadde 2 prosent av Norges totale utslipp av klimagasser opphav i fluorgasser. Av disse er omtrent 68 prosent utslipp av HFK. Bruken av HFK er typisk som kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg, i stasjonære og mobile klimaanlegg, som brannslukningsmiddel samt som drivgass i produksjon av isolasjonsskum og i spraybokser (blant annet astmaspraybokser).
Figur 2 viser at 2 prosent av alle klimagassutslipp i 2021 er fra fluorgasser, der 1,4 prosent er HFK, 0,1 prosent er SF6 og 0,5 prosent er PFK.
Utslipp av HFK fra klimaanlegg i biler er en av hovedkildene for utslipp av HFK-gasser. I 2021 utgjorde de 0,6 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Denne andelen er forventet å avta i årene som kommer. Reduksjonen har bakgrunn i at I hht. EU-direktiv (2006/40/EC) og kjøretøyforskriften § 20-3 er det fra 1. januar 2017 ikke lenger lov å registrere, selge eller ta i bruk nye kjøretøy med klimaanlegg som er konstruert for å inneholde fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på over 150. benytter kjølemedium som ikke har samme klimapåvirkning. Selv om nye biler på markedet ikke benytter seg av de sterkeste klimagassene, vil man fortsatt finne de i klimaanlegget i eldre modeller. Utslippene vil dermed først avta etter hvert som eldre biler går ut av bilparken.
Det var planlagt å endre GWP-verdier fra IPCC Fourth Assessment Report (AR4) til GWP-verdier (PDF) fra IPCC Fifth Assessment Report (AR5) ved publisering av endelige tall. Endringen utsettes til 2023 grunnet forsinkelser i rapporteringstemplatene i FN og EU.
