De nye tallene fra statistikken Utslipp til luft viser en svak nedgang i klimagassutslippene i 2022. Dette følger utviklingen fra året før etter den mer markerte reduksjonen fra 2019 til 2020 på 3,4 prosent.
De fleste hovedkildene til klimagassutslipp hadde svak nedgang i 2022. Ett av unntakene er kilden Utslippskilden "oppvarming i andre næringer og husholdninger" omfatter oppvarming i husholdninger, primærnæringer, bygg- og anleggsnæringen og tjenesteytende næringer., som økte med 12 prosent sammenlignet med 2021.
– Det ser ut til at de økte prisene på strøm, drivstoff og naturgass påvirket energibruken og dermed utslippene i 2022, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.
– Høye strømpriser i Sør-Norge i 2022 førte til at det ble brukt mer propan og ved til oppvarming, og mindre elektrisitet og naturgass. Flere gamle ovner ble tatt i bruk og bidro til høyere klimagassutslipp fra oppvarming, sier Melby Bothner.
En annen kilde som økte var «Luftfart, sjøfart, anleggsmaskiner m.m.», hvor utslippene gikk opp 3,1 prosent sammenlignet med året før.
– Det var særlig utslipp fra innenriks luftfart som bidro til den økningen, og som nå nærmer seg nivået vi hadde før pandemien, sier Melby Bothner.
Til tross for økning i disse kildene var det en nedgang i utslipp fra blant annet industrien, olje- og gassutvinning, energiforsyning og jordbruk, som gjorde at utslippene i sum gikk svakt ned med 0,5 prosent.
Sammenlignet med 1990 viser de foreløpige tallene for 2022 en nedgang i klimagassutslipp på 4,7 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, sammen med EU.
Fra denne publiseringen er det endring av GWP-verdi (Global Warming Potential) er et mål på de ulike drivhusgassenes effekt når det gjelder global oppvarming. GWP-verdien for en gass defineres som den påvirkning på drivhuseffekten som ett tonn av gassen har, sammenlignet med ett tonn av CO2. Ved hjelp av GWP-verdiene blir utslippene av klimagasser veid sammen til CO2-ekvivalenter. for de ulike klimagassene, og tidsserien 1990 – 2021 er revidert til nye verdier. Les mer om hvordan dette påvirker beregningene i artikkelen Endring i GWP-verdier.
Mindre utslipp fra olje- og gassutvinning, industri og jordbruk
Olje- og gassutvinning er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. I 2022 gikk den totale produksjonen av olje og gass opp, men utslippene gikk likevel svakt ned med 0,3 prosent.
Oppstarten ved Hammerfest LNG (equinor.no) i midten av 2022, etter nedstengning grunnet brann i 2020, var med å trekke utslippene opp.
Utslippene fra industri gikk ned med 0,7 prosent fra 2021 til 2022. Nedleggelse av oljeraffineriet på Slagentangen bidro til å senke utslippene, mens økningen i utslipp fra produksjon av kunstgjødsel (miljodirektoratet.no) motvirket nedgangen.
Utslipp fra jordbrukssektoren gikk ned med 2,1 prosent i 2022. Dette skyldtes i hovedsak færre melkekuer og mindre salg av mineralgjødsel.
Utslippskilden med størst endring i CO2-ekvivalenter var Utslippskilden "energiforsyning" omfatter gasskraft, fjernvarme og avfallsforbrenning., som gikk ned 17 prosent fra 2021. Dette skyltes i hovedsak avviklingen av normal drift ved gasskraftverket på Mongstad høsten 2022. Energiforsyning står imidlertid kun for omtrent 3 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge.
Uendret for veitrafikken
Det var minimale endringer i klimagassutslipp fra veitrafikk i 2022.
– I 2022 ble personbiltrafikken mer klimavennlig. Samtidig økte utslippene fra tungtransport, og i sum endte utslippene fra veitrafikk på nær samme nivå som året før, sier Trude Melby Bothner.
Det var en stor økning i salget av elbiler i 2022, og 21 prosent av personbilparken gikk på strøm innen utgangen av året. Det medførte mindre kjøring med fossile personbiler og reduserte salget av bensin.
Dieselsalget økte på den andre siden noe på grunn av mer kjøring med lastebiler og busser, som førte til høyere utslipp fra tungtransporten. I tillegg ble andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen redusert (miljodirektoratet.no).
