De samlede klimagassutslippene for 2020 endret seg med kun 0,06 prosent fra foreløpige tall. Med oppdaterte data viser alle utslippskildene på hovednivå fortsatt nedgang fra 2019. Det er likevel gjort metodeendringer og mindre revisjoner som påvirker tidsserien noe (se faktaboks «Endringer i tidsserien»).
Ved den årlige publiseringen av endelige utslippstall, blir tidsserien tilbake til 1990 revidert for eventuelle endringer i datagrunnlag eller metoder. I denne publiseringen har totale utslipp gjennom tidsserien økt med mellom 0,2-0,4 prosent sammenlignet med foreløpige tall publisert i juni. Størst endring er det i 1990 med nesten 0,4 prosent. Dette skyldes i hovedsak endringer i «andre kilder» og «jordbruk». I «andre kilder» er det gjort metodiske endringer i beregningene av utslipp av CH4 fra kommunale nett og N2O fra industrielt avløpsvann i perioden 1990-2019. Endringene står for litt over 80 prosent av økningen i 1990.
Pandemiåret 2020
Pandemien var preget av reiserestriksjoner og hjemmekontor. Dette resulterte i mindre reisevirksomhet, spesielt med fly, som gjorde at utslippene fra innenriks luftfart ble redusert med 32 prosent fra 2019.
Veitrafikk hadde en nedgang på 4 prosent sammenlignet med 2019. Færre kjørte kilometer og en stadig økende andel elbiler og ladbare hybrider er forklaring på denne nedgangen. Mengden biodrivstoff til veitrafikk var lavere i 2020 enn året før, noe som bremset nedgangen.
En lavere og mer fornybar fjernvarmeproduksjon i 2020 forklarer reduksjonen på 2,5 prosent fra kilden «energiforsyning». Koronapandemien bidro til stengte skoler og kjøpesentre, samt tomme yrkesbygg, noe som også kan være med på å forklare redusert produksjon av fjernvarme.
Utslippsnedgang, men økt produksjon i olje- og gassutvinning
Olje- og gassutvinning hadde en nedgang på 0,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter, som er 5 prosent lavere utslipp enn i 2019. Nedgangen skyldes blant annet driftsstans i olje- og gassutvinning. Lavere etterspørsel etter gass i Europa bidro til at gassproduksjonen i Norge var mindre i 2020 enn i 2019. Dette medførte en mindre mengde forbrent gass og derfor lavere utslipp. Samtidig økte oljeproduksjonen med 20 prosent, noe som har sammenheng med at det elektrifiserte oljefeltet Johan Sverdrup hadde første hele driftsår i 2020.
Nådde vi utslippsmålene i Gøteborgprotokollen?
For forsurende gasser og ozonforløpere var året 2020 et merkeår for utslippsforpliktelser fra 2005 i henhold til Gøteborgprotokollen. Norges mål om å redusere nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksider (SO2) med henholdsvis 23 og 10 prosent innen 2020 sammenliknet med 2005 ble oppfylt. I 2020 var utslippene 148 000 og 15 600 tonn for disse gassene, noe som var en nedgang fra 2005 på 29 og 32 prosent.
Flyktige organiske komponenter uten metan (Non-Methane Volatile Organic Compounds). Kan reagere med NOx og gi ozon på bakkenivå. har gjennom tidsserien hatt en jevn nedgang, men utslippet økte i 2020. Norge var kun 1 prosentpoeng unna å nå målsetningen på 40 prosent reduksjon.
I 2020 var ammoniakkutslippet på 28 600 tonn, noe som var 6 prosent lavere enn i 2005. Målsetningen her var reduksjon på 8 prosent.
Trender i tidsserien
Klimagassutslippene i 2020 var 4 prosent lavere enn 1990, som er referanseåret i den internasjonale klimaavtalen «Parisavtalen». Den største utslippsreduksjonen fra et år til et annet var i 1991 og 2009, i underkant av 5 prosent. Sammenligner vi klimagassutslippene fra 2020 med toppåret 2007, er utslippsreduksjonen på 13 prosent.
Av utslippskildene på hovednivå er det industri som har hatt størst nedgang siden 1990, med 42 prosent reduksjon. Denne nedgangen skyldes en kraftig reduksjon av de sterke klimagassene lystgass, HFK, PFK og SF6. Dette er gasser som har 298 til 22 800 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO2 målt i Global Warming Potential viser hvor mye ett tonn utslipp av en klimagass påvirker drivhuseffekten sammenlignet med CO2.. Utslippene i industrien er derfor kraftig redusert fra 1990-2009, og har en mer jevn trend fra 2009 og utover.
Olje- og gassutvinning, veitrafikk og annen transport og motorredskaper har fulgt utviklingen til samfunnet med stadig økende bruk av fossile energikilder fra 1990 til 2007. Etter dette har utvikling flatet litt ut, og det er først fra 2018 vi har sett en litt mer markant nedgang i disse utslippskildene.
Økningen i «energiforsyning» fra 2009 skyldes store gassforbruk fra oppstart av gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.
