I Paris-avtalen har Norge et mål om å redusere sine klimagassutslipp med 50-55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Innen 2050 skal utslippene kuttes med 90-95 prosent.
Inntil utslippene kuttes helt, vil det være nyttig å måle hvor økonomisk effektive utslippene er, for eksempel ved bruk av Utslipp (her klimagassutslipp målt i tonn CO2-ekvivalenter) per produsert mengde vare eller tjeneste (produksjon/bruttoprodukt i millioner kroner målt i faste 2015-priser)..
Utslippsintensiteter måler hvor mye et land forurenser per produserte vare eller tjeneste. En nedgang kan derfor tolkes som at Norge forurenser mer effektivt.
Utslippsintensiteter benyttes til å belyse sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og utslipp til luft. En nedgang i utslippsintensiteten vil si at man forurenser mindre per krone produksjon eller per krone verdiskaping. En redusert utslippsintensitet kan oppnås enten ved at næringene blir mer utslippseffektive, eller ved strukturendringer der næringer med lite utslipp vokser på bekostning av næringer med høye utslipp. Utslippsintensiteter beregnes ved å koble nasjonalregnskapsdata med utslippsstatistikk på næringsnivå. Utslippstallene som benyttes følger en økonomisk definisjon av Norge, tilsvarende den som brukes i nasjonalregnskapet. Avgrensningen skiller seg fra de nasjonale utslippstallene, som benytter en geografisk definisjon. Til forskjell fra den geografiske definisjonen, inneholder tallene som presenteres her også utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart.
Utslippsintensiteten falt i 2022
Utslippsintensiteten falt for både produksjon og bruttoprodukt i 2022. Norge ble derfor mer utslippseffektiv. Intensiteten falt 1,6 prosent for produksjon, og 1,7 prosent for bruttoprodukt. Siden 1990 har utslippsintensiteten for produksjon falt 56,3 prosent, og 49,9 prosent for bruttoprodukt.
Statistikken for utslippsintensiteter bruker utslippstall fra norsk økonomisk aktivitet, mens de nasjonale utslippstallene følger en geografisk avgrensning. Sistnevnte er de som gjelder for Paris-avtalen, og er også de som omtales hyppigst. De nasjonale utslippstallene falt med 0,8 prosent i 2022 (artikkel).
Utslipp fra norsk økonomisk aktivitet har falt noe siden 1990, men økte 1,4 prosent fra 2021 til 2022. At utslippsintensiteten likevel falt samme år, skyldes at økonomisk aktivitet økte mer. Både produksjon og bruttoprodukt økte 3,1 prosent. Dette er i faste 2015-priser, som betyr at tallene er inflasjonsjusterte.
Næringene har blitt mer utslippseffektive
Alle store næringsgrupper har hatt en nedgang i utslippsintensiteter siden 1990. Figur 2 viser utslippsintensitet for produksjon for utvalgte næringer i 1990 og 2022. Spesielt jordbruk, skogbruk og fiske utmerker seg med en nedgang på 63 prosent. Industrien har også blitt mer utslippseffektiv, med en nedgang på 61 prosent. For begge næringsgrupper skjedde det meste av reduksjonen før 2012.
Redusert utslippsintensitet kan oppnås enten ved at næringer blir mer utslippseffektive, eller ved strukturendringer i økonomien, hvor næringer med lave utslipp vokser på bekostning av næringer med høye utslipp. Selv om næringer i Norge har blitt mer effektive, har det også vært en strukturendring mot mer tjenesteproduksjon. Fordi tjenesteproduksjon har relativt lave utslipp, har denne utviklingen bidratt til en nedgang i utslippsintensiteter totalt for Norge.
Norge har oppnådd frakobling
Et av de mer diskuterte emnene i klimadebatten er sammenhengen med økonomisk vekst og utslippsvekst. Historisk har det vært en positiv korrelasjon mellom disse variablene. I den sammenheng har det oppstått debatt om hvorvidt økonomisk vekst bør reduseres for å nå verdens klimamål i tide.
Et relevant emne i denne debatten er hvorvidt økonomisk aktivitet kan frakobles utslipp av klimagasser (på engelsk: decoupling). Her skiller man mellom ingen, relativ og fullstendig frakobling. Dette er illustrert i figuren under.
Ved ingen frakobling er det samsvar mellom økonomisk aktivitet og utslipp, og sistnevnte vokser minst like raskt som førstnevnte. Ved relativ frakobling er det vekst i begge, men økonomien vokser raskere enn utslippene, noe som skaper et økende gap. Ved fullstendig frakobling er det økonomisk vekst, mens utslippene faller. Økonomien og utslippene beveger seg derfor i ulik retning, og gapet øker mer enn ved relativ frakobling.
Figur 3. Frakobling av økonomisk aktivitet og klimagassutslipp, grafisk illustrasjon
Flere land har klart å oppnå fullstendig frakobling, som betyr at dette ikke bare er teori (ekstern artikkel, Breakthrough Institute). Danmark stikker seg ut, med 17 prosent økonomisk vekst og en reduksjon i utslipp på 45 prosent i perioden 2005-2019. Andre land som har klart å frakoble økonomisk aktivitet fra utslipp inkluderer Storbritannia, Finland, og Spania. Norge er også en del av denne gruppen, selv om utslippseffekten her er betydelig mindre. Å oppnå frakobling trenger derfor ikke være tilstrekkelig for å nå utslippsmål i Paris-avtalen, da selve styrken på frakoblingen også er en faktor.
