254838_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/miljovirk/aar
254838
Marginal økning i inntektene fra miljøavgiftene
statistikk
2016-09-28T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
miljovirk, Miljøøkonomiske virkemidler, miljø, grønne skatter, miljøskatt, avgift, miljøøkonomiske virkemidler, energiskatt, CO2-avgiftMiljøregnskap, Natur og miljø
false
Statistikk for miljøøkonomiske virkemidler viser tall for miljøavgifter og klimakvoter fordelt på betalende næringer og husholdninger.

Miljøøkonomiske virkemidler, 2015

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Marginal økning i inntektene fra miljøavgiftene

I 2015 ble det betalt 33,8 milliarder kroner i miljøavgifter i Norge. Dette er en økning på 0,15 prosent fra året før. Avgifter knyttet til klimagassutslipp dro totaltallene opp, mens avgifter på drivstoff dro i motsatt retning.

Miljøavgifter, hovedkategori. Mill krPublisert 28. september 2016
20142015Endring i prosent
2014 - 20152000 - 2015
Miljøavgifter, i alt33 74233 7920,148,6
Avgifter på klimagassutslipp inkl. klimakvoter, i alt14 22014 9725,3121,2
Avgifter på utslipp av NOx og svovel, i alt691487-29,5316,2
Veibruksavgifter på støy og lokale forurensning mv., i alt16 72316 081-3,89,8
Avgifter på avfall, i alt232190-18,1-71,2
Andre avgifter på miljøproblemer ikke nevnt ellers, i alt1 8762 0629,9275,6

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Inntektene fra miljøavgiftene kommer i hovedsak fra avgifter på hhv. klimagassutslipp og veibruk. Av de 33,8 milliarder kronene som ble innbetalt i miljøavgifter, utgjorde avgifter på klimagassutslipp 44 prosent, mens veibruksavgiftene sto for 48 prosent. 

I 2015 utgjorde miljøavgiftene 3,8 prosent av totale avgifter i Norge. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng fra 2014. 

Økte inntekter fra avgifter på klimagassutslipp

De samlede avgiftene på klimagassutslipp økte i 2015. Økningen på 5,3 prosent, tilsvarende 752 millioner kroner, kan tilskrives økte inntekter fra den ordinære CO2-avgiften, CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten og omsetning av klimakvoter. Til sammen økte inntektene fra disse med 1 391 millioner kroner. CO2-komponenten i engangsavgiften på motorvogner motvirket denne økningen med en kraftig nedgang på 18,3 prosent, tilsvarende 629 millioner kroner. 

Mindre inntekter fra autodieselavgiften

De samlede veibruksavgiftene falt med 3,8 prosent, tilsvarende 642 millioner kroner i 2015. Dette fallet viderefører nedgangen fra 2013–2014 som var på 1,8 prosent. Det er bensin- og autodieselavgiften som dominerer veibruksavgiftene. Veibruksavgiften på bensin falt i 2015 med 5 prosent og utgjør nå 36 prosent av de samlede veibruksavgiftene. Inntektene fra veibruksavgiften på autodiesel har steget i hele perioden 2002–2014, men i 2015 gikk inntektene ned med 3,3 prosent. 

Inntektene fra mineralolje fortsetter å stige

Statens inntekter fra grunnavgiften på mineralolje steg med 10,1 prosent i 2015. Økningen er mindre enn fjorårets økning på 31 prosent. Den kraftige økningen i 2014 kom hovedsakelig som følge av en økning i avgiftssatsene, mens avgiftssatsene i 2015 kun ble moderat oppjustert. Grunnavgiften på mineralolje utgjør nå 5,9 prosent av de totale miljøavgiftene. 

2014 er oppdatert og med mer detaljer

Tallene for 2014 er nå oppdaterte og endelige. Totale miljøavgifter for 2014 er nedjustert med 0,12 prosent i forhold til totaltall som ble presentert ved forrige publisering. De totale miljøavgiftene for 2014 på 33,7 milliarder kroner er nå fordelt på betalende næringer og husholdninger. 

Næringslivets andel av miljøavgifter øker

Næringslivet betalte 20,0 milliarder kroner i miljøavgifter i 2014. Dette tilsvarer 59,1 prosent av de totale miljøavgiftene. Næringslivets utgifter til miljøavgifter steg med 8,5 prosent i perioden 2013–2014. Husholdningene betalte de resterende 13,8 milliarder kroner i miljøavgifter i 2014. Dette er en nedgang på 4,2 prosent fra året før. 

Det har i perioden 2012–2014 vært en endring i fordelingen av de totale miljøavgifter mellom husholdningene og næringslivet. Husholdningene betalte en større andel i 2012 (48,1 prosent) enn i 2014 (40,9 prosent). Husholdningene betaler mest i avgifter på drivstoff etterfulgt av klimagassutslipp, mens næringslivet betaler mest i avgifter på klimagassutslipp etterfulgt av drivstoff. 

Utvinning- og transportnæringene betaler mest

Bergverks- og utvinningsnæringene betaler sammen med transportnæringene det meste av næringslivets miljøavgifter. I 2014 betalte disse næringene henholdsvis 28 og 26 prosent av næringslivets totale miljøavgifter. Det var også disse næringene som hadde den relativt største økningen innen næringslivets miljøavgifter fra 2013 til 2014. 

Bergverks- og utvinningsnæringene betalte over en tredjedel av avgiftene på klimagassutslipp, mens transportnæringen betalte omkring 20 prosent av veibruksavgiftene i 2014.

Kort om endringerÅpne og lesLukk

Fra og med 2014-tall er det tatt i bruk ny metode for beregning av CO2- og NOX-komponenten i engangsavgiften. Metoden benytter nå faktisk innbetalt avgift på førstegangsregistrerte kjøretøy, mens dette tidligere ble beregnet basert på kjøretøyenes egenskaper og avgiftssatser. 

For de næringsfordelte tallene er det gjort korreksjoner for alle årene. Dette gjelder hovedsakelig en justering fra husholdningene over til transportnæringen, hvor justeringen har medført at husholdningene betaler 2-3 prosent mindre i totale miljøavgifter. 

Det er foretatt noen korreksjoner av tallene for 2013, hovedsakelig justeringer opp mot endelig avgift.

Miljøøkonomiske virkemidlerÅpne og lesLukk

Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler gir en oversikt over avgifter som er innført for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter. Statistikk for miljøøkonomiske virkemidler omfatter avgifter som gjør miljøskadelige aktiviteter dyrere, blant annet avgifter på utslipp av klimagasser, nitrogenoksider (NOX) og svovel, veibruksavgifter og avfall. Kjøp av klimakvoter inkluderes også når avgifter på klimagassutslipp omtales. Avgiftene er fordelt på næringer og husholdninger for å vise hvem som betaler.

Andre tall til internasjonal rapporteringÅpne og lesLukk

Definisjonen av miljørelaterte avgifter benyttet i den internasjonale rapporteringen til Eurostat avviker fra den som er benyttet for miljøavgifter i Norges nasjonale statistikk. Forskjellen skyldes at flere typer avgifter inkluderes i den internasjonale rapporteringen av miljørelaterte avgifter. Dette gjelder blant annet el-avgift, årsavgiften på kjøretøyer, omregistreringsavgiften og den delen av engangsavgiften som omfatter egenvekt, slagvolum og motoreffekt. Den internasjonale rapporteringen inndeles etter en annen kategorisering enn miljøavgiftene, se artikkelen «Miljøavgifter – hva er det?».