Avgifter knyttet til transport

Avgifter på drivstoff og motorvogner omfatter veibruksavgiftene, engangsavgiften, årsavgiften, vektårsavgiften og omregistreringsavgiften. Det har vært en nedgang i de samlede inntektene fra disse avgiftene de siste årene.

Veibruksavgift på drivstoff

Veibruksavgiftene på drivstoff er bruksavhengige og legges i hovedsak på bensin og autodiesel. Hensikten med avgiftene er å gi staten inntekter og å sette forbrukeren ovenfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. CO2-utslippene prises spesielt gjennom CO2- avgiften på mineralske produkter.

Figur 2 viser utviklingen i inntektene fra veibruksavgiften på bensin og autodiesel i perioden 2005-2015. Utviklingen skyldes at omsetningen av bensin har gått ned, mens omsetningen av autodiesel har økt.

Avgifter på motorvogner

I motsetning til avgiftene på drivstoff som er bruksavhengige, er avgiftene som legges på motorvogner ikke-bruksavhengige. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. Avgiftene er hovedsakelig fiskalt begrunnet, men både engangsavgiften og årsavgiftene er de senere årene justert slik at de legger mer vekt på bilens miljøegenskaper. 

Engangsavgiften

Engangsavgiften ilegges ved førstegangsregistrering i Norge. Engangsavgiften pålegges i dag alle biler unntatt større lastebiler og busser. Avgiftsberegningen tar utgangspunkt i kjøretøyets avgiftsgruppe, CO2-utslipp, NOx-utslipp, motoreffekt og egenvekt. Elbiler og hydrogenbiler er fritatt fra engangsavgiften.

CO2-komponenten inngår som en del av den totale engangsavgiften. Denne delen av avgiften blir fastsatt med utgangspunkt i kjøretøyets oppgitte CO2-utslipp/km, og de kjøretøyene som har de høyeste utslippene må dermed betale mer i engangsavgift siden CO2-komponenten blir høy. Dersom kjøretøyet har lave utslipp, tilsvarende under 105 g/km i 2015, blir CO2-komponenten negativ. Dette innebærer et fradrag i beregningen av total engangsavgift.

CO2-komponenten har gradvis fått en større betydning i beregningen av total engangsavgift. I 2012 ble det også innført en NOx-komponent i engangsavgiften for å ta hensyn til lokal forurensning.

Figur 3 viser utviklingen i inntektene fra engangsavgiften i perioden 2010-2015. De totale inntektene fra engangsavgift var i 2015 på 18,0 milliarder kroner. Av dette utgjorde CO2-komponenten 15,7 prosent, tilsvarende 2,8 milliarder kroner. NOx-komponenten sto for 2,2 prosent, tilsvarende 0,4 milliarder kroner. Nedgangen i engangsavgiften etter 2012 kan ses i sammenheng med stadig mer miljøvennlige kjøretøy som enten er fritatt for engangsavgift eller som har en lav CO2-komponent.

Årsavgiften og omregistreringsavgiften

Alle i Norge som eier et registrert kjøretøy må betale årsavgift. Avgiften er delt inn i fire avgiftsgrupper basert på kjøretøytype. Fra 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert for å motivere til kjøp av kjøretøy med lavere lokale utslipp. Vektårsavgiften består av en vektgradert komponent og en miljødifferensiert komponent. Den miljødifferensierte avgiften graderes etter vekt og hvilke utslippskrav kjøretøyet oppfyller. Omregistreringsavgiften beregnes etter kjøretøytype og betales ved registrering av ny eier i motorvognregisteret.

Tabell 1 Inntekter fra omregistreringsavgift og årsavgift. 2010-2015. Millioner kroner

Til tabellen

Hvem betaler?

Avgiftene på drivstoff og motorvogner, nevnt i denne artikkelen, blir i stor grad betalt av husholdningene. Figur 4 illustrerer hvordan disse avgiftene fordeler seg mellom husholdninger og næringslivet. I 2015 sto husholdningene for 60 prosent av de innbetalte avgiftene.