Vann- og grunnforurensning fra samferdsel

Flere hendelser med akutt forurensning

I 2016 var det 249 hendelser¹ med akutt forurensning som var relatert til transport. 104 tilfeller var fra skip, og 145 tilfeller var relatert til transport på land. Det var 55 flere hendelser med akutte utslipp i 2016 sammenlignet med året før (Kystverket, 2016).

Volummessig økte også den akutte forurensningen relatert til transport fra 2015 til 2016. Utslippene fra skip var på 28 m3, og dermed relativt stabile sammenlignet med året før. Utslippene fra landtransport, derimot, var på 80 m3 i 2016, og økte dermed med 48 prosent fra 2015. Utslippene fra skip har holdt seg relativt lave de siste tre årene. Dette kan være tilfeldig, men kan også skyldes at Kystverket har avverget flere situasjoner som kunne ha gitt utslipp (Kystverket, 2016).

Mikroplast fra bildekk havner i havet

Mikroplast er plastbiter som er mindre enn fem milimeter. Den største kilden til mikroplast er plastavfall i havet som brytes ned til mindre biter. Hver år oppstår også 8 000 tonn mikroplast på land i Norge. En stor del av dette, om lag 4 500 tonn, kommer fra slitasje av bildekk. Halvparten av denne mikroplasten ender opp i havet (Sundt, Schulze & Syversen, 2014, s. 2).

Forbruket av kjemikalier ved flyplasser øker

Avisingskjemikalier brukes på flyplasser for å sikre trygge forhold ved avgang og landing av fly. De brukes for å fjerne snø og is på fly før de skal i lufta, og på rullebanen for å sikre tilfredsstillende friksjonsforhold ved landing. Nedbrytning av slike kjemikalier kan gi skadelige effekter på vann og grunn, hvis forholdene ligger til rette for det. Tabell 1 viser at det har vært et økende forbruk av flyavisingskjemikalier ved norske flyplasser de siste par årene. Utfordrende værforhold med mye nedbør kan forklare denne økningen (Avinor, 2016).

Tabell 1. Forbruk av avisingskjemikalier ved norske lufthavner. Tonn

Til tabellen

Ved enkelte flyplasser finnes det oppsamlingssystem og tette tanker for avisingskjemikalier. Oppsamlet væske i tanker ledes ut i kommunalt avløpsnett og videre til et sted med større nedbrytningskapasitet (Avinor, 2016).

Mindre bruk av plantevernmidler til vegetasjonskontroll

Ifølge Bane NORs miljørapport for 2016 ble det brukt 2,9 tonn plantevernmidler i 2016, fordelt på de to midlene glyfosat og fluroksypyr. Bruken av slike midler har blitt halvert siden 2014. Dette skyldes at det i 2015 ble tatt i bruk et nytt tog for vegetasjonskontroll i sporet, med bl.a. optisk lesing av vegetasjon og forhåndsprogrammering av hensynsområder der det ikke skal sprøytes.

Plantevernmidler brukes for å bekjempe og kontrollere vegetasjon i sporet. Dette er et viktig sikkerhetstiltak, da vegetasjon i sporet kan påvirke sporstabiliteten (Bane NOR, 2016).

Nullføre gir mer veisalting

Forbruket av salt til veisalting var på 265 187 tonn i 2015/ 2016- sesongen (Statens vegvesen, 2016a). Saltforbruket har vært stigende de siste tre årene. Temperaturer rundt null grader og nedbør som fryser på bakken øker behovet for veisalting, skriver Statens vegvesen skriver i sin årsrapport for 2016. Videre forklarer de det økte saltforbruket med høyere driftsstandard enn tidligere.

Salting av veier kan påvirke jordsmonn og vegetasjon langs veier. Det er også påvist negative effekter på vannmiljø ved salting (Statens vegvesen, 2016a).

Figur 5 gir en oversikt over saltforbruket til veisalting i de nordiske landene. Mest veisalting er det i Norge, etterfulgt av Sverige og Finland. I statusrapporten fra Nordisk gruppe for vintertjeneste (2016) påpekes det at «Ulike forutsetninger gjør at tallene ikke kan sammenlignes mellom landene».

¹ I Danmark gjelder saltforbruket fram til vinteren 2007/08 for Statsveger og Amtsveger, etter dette kun Statsveger.

 ¹Tallet ble rettet 18.08.2017