Luftforurensning fra samferdsel

Utslipp av forsurende gasser i Norge

Det samlede utslippet av de forsurende gassene NOX, SO2 og NH3, målt i syreekvivalenter, gikk fra 2014 til 2015 ned med 2 prosent og har falt 27 prosent siden 1990. Det er svovelutslippene som har gått kraftigst ned de siste 25 årene, men etter 2007 har også NOX-utslippene avtatt betydelig. Utslippene av ammoniakk har økt siden 1990.

De samlede norske utslippene (alle kilder) av forsurende komponenter, regnet i syreekvivalenter, var 5411 tonn i 2015. NOX utgjorde i overkant av 60 prosent av de samlede utslippene av forsurende komponenter. I 2015 utgjorde utslippene fra transport 33 prosent av de totale norske utslippene av forsurende stoffer (regnet i syreekvivalenter).

¹ Omfatter alle utslipp i kilden «Mobil forbrenning» i den nasjonale utslippsstatistikken. ² Andre mobile kilder inkluderer snøscooter, småbåt, motorredskap.

Nedgangen i utslipp av forsurende stoffer fra veitrafikk siden 1990 skyldes primært reduksjon i utslipp av NOX, men også mindre utslipp av SO2 i perioden. Utslippene av ammoniakk har økt noe.

I 2015 var transport opphav til 44 prosent av utslippene av nitrogenoksider (NOX) i Norge, og veitrafikk og skip og båter var dominerende utslippskilder, med henholdsvis 20 og 21 prosent av de totale NOX-utslippene. I Norge er transportutslippene (inkludert utenriks sjøfart) av NOX redusert med 63 prosent mellom 1990 og 2015. Utslippene av NOX blir noe påvirket av en større andel dieselbiler i markedet. Dieselbiler slipper ut noe mer NOX per kjørte kilometer enn bensinbiler. Utslippene av NOX-fra veitransport gikk ned med 8 prosent fra 2014 til 2015.

SO2- utslippene fra transport (inkludert utenriks sjøfart) er redusert med 95 i perioden fra 1990 til 2015. Utenriks sjøfart utgjorde i 2015 om lag 75 prosent av SOX-utslippene fra transport. Holdes utslippene fra utenriks sjøfart utenfor, har transportutslippene av SOX avtatt med 88 prosent. Utslippene av forsurende stoffer fra skip og båter avtok fra 1990-1994. Utslippene av SO2 var relativt stabile fra 1994 til 2003. Økt bruk av tungolje fra og med 2003 førte imidlertid til en økning av SO2-utslippene. NOX-utslippene fra skip og båter økte fra 1994 til 1999, men har siden blitt redusert med 56 prosent. Det er innført en rekke teknologiske tiltak for å redusere NOX-utslippene fra denne kilden. Variasjoner i aktivitetsnivå gjør at utslippene ikke nødvendigvis reduseres i samme takt som innføring av teknologitiltakene.

Utslippene av SOX fra veitransport er redusert med 99 prosent fra 1990 på grunn av redusert svovelinnhold i drivstoff, og bare 0,3 prosent av de nasjonale SO2-utslippene kommer nå fra veitrafikk. Innføringen av katalysatorer og redusert svovelinnhold i drivstoff har bidratt vesentlig til de observerte reduksjonene i utslipp av NOX og SOX, og har bidratt til å motvirke betydningen av økt veitrafikk i perioden.

Fra 2008 til 2009 ble utslippene av SO2 fra dieselmotorredskaper(eksempelvis traktorer og anleggsmaskiner) redusert med 97 prosent. Dette skyldtes strengere krav til svovelinnhold i anleggsdiesel. Skip og båter er nå den eneste mobile kilden til SO2-utslipp av betydning, med 7 prosent av totalen i 2015.

Veitrafikk, spesielt bensinbiler, er den største mobile kilden til NH3-utslipp (ammoniakk), og utslippene fra denne kilden er mangedoblet i perioden fra 1990. Årsaken til den betydelige økningen er ikke kun trafikkveksten, men at NH3 dannes som et biprodukt i katalysatorer når NO reduseres til NH3. Introduksjon av annengenerasjons katalysatorer og en nedgang i andelen bensinbiler i kjøretøyparken, har ført til en nedgang i NH3-utslippene fra denne kilden i de senere årene Veitrafikkutslippene utgjorde 3 prosent av totale NH3-utslipp i 2015.

Utslipp av svevestøv fra samferdsel

En del av utslippene forårsaket av transportmidler er miljøgifter og svevestøv som kan være helseskadelige. Veitrafikk er en betydelig kilde til dårlig luftkvalitet i norske byer. I de større byene i Norge er det nitrogendioksid (NOX) og svevestøv (PM10) som gir størst risiko for helseskader ut i fra hva vi vet i dag. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet (for tidlig død). PM10 er betegnelsen på svevestøv med en diameter under 10μm. Dette svevestøvet kan følge med luften vi puster helt ned i lungene og forårsake helseskader.

 

Vedfyring i boliger og fritidsboliger er den største kilden til utslipp av svevestøv og utgjorde 44 prosent av de norske utslippene av PM10 i 2015. Svevestøvutslippene fra veitransport i Norge er redusert med over 40 prosent siden 1990. Veitrafikk bidro med 7 prosent av utslippene i 2015. Av PM10-utslippene fra veitrafikk kommer 70 prosent fra veistøv og dekk-/bremseslitasje og resten fra forbrenning/avgasser. Innenriks sjøfart og fiske stod for 4 prosent av disse utslippene.

Utslipp av miljøgifter fra samferdsel

For alle de fem miljøgiftene kadmium, kvikksølv, arsen, kobber og krom er det et større bidrag av totalutslippet som kommer fra vei i 2015 enn i 1990. Hvis man ser på utslippet fordelt på trafikkarbeid har det blitt redusert for alle tungmetaller og andre miljøgifter.

Faktorer som innvirker på endringer i utslipp per kjørte kilometer er blant annet endrete krav til drivstoffkvalitet og teknologisk utvikling.

Tabell 1.Utslipp av miljøgifter fra veitrafikk, inkludert vei, dekk- og bremseslitasje, og andel av totalutslippet for hver komponent som kommer fra vei. 1990 og 2015

Til tabellen

I tabell 1 presenteres utslippene fra veitrafikk i Norge av forskjellige miljøgifter. Det er også gitt en oversikt over andelen av totalutslippet som utgjøres av veitrafikkutslipp for de ulike miljøgiftene, og endringen i veitrafikkutslippene siden 1990.

Blyutslippene fra veitrafikk er redusert med hele 99 prosent i perioden fra 1990 til 2015. Dette skyldes hovedsakelig overgang til blyfri bensin, med et kraftig fall i utslippene rundt 1996. I 2015 stammet 86 prosent av blyutslippene fra veitrafikk fra slitasje av bildekk og bremseklosser, til forskjell fra i 1990 da 99 prosent av blyutslippene stammet fra avgasser. I 2015 utgjorde dekk- og bremseslitasje 23 prosent av de samlede blyutslippene i Norge. I tillegg er flytrafikken en viktig utslippskilde, med nesten 30 prosent av de samlede utslippene i 2015.

77 prosent av de totale utslippene av kobber i Norge kommer fra veitrafikk. Slitasje av dekk og bremseklosser står for 73 prosent av veitrafikkutslippene. Transport og redskaper står for til sammen 81 prosent av kobberutslippene i Norge.

KILDER

Utslipp av forsurende gasser og ozonforløpere. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/agassn/aar-endelige og utslipp til luft av miljøgifter og svevestøv https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/milgiftn/aar