Infrastruktur
13 elbiler per ladepunkt
Publisert:
Elbiler har tilgang til ladestasjoner i de fleste kommuner. I snitt deler 13 elbiler hvert allment tilgjengelig ladepunkt. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge lite vei og jernbane per km².
- Tallene er hentet fra
- Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner
- Artikkelen er en del av serien
- Grønt skifte, 2017
Lengden vei delt på mengden km² gir tettheten av veier. Veitettheten i Norge, ikke medregnet Svalbard og Jan Mayen, var 290 kilometer per 1 000 km² i 2014. Sammenlignet med andre land i Europa er veitettheten lav. Bare Portugal hadde lavere veitetthet med 123 km per 1 000 km². Finland var på samme nivå som Norge med 316 kilometer per 1 000 km². I Sverige lå det tilsvarende tallet på 473 kilometer, mens veitettheten i Danmark var suverent høyest i Norden med over 1 600 kilometer per km². I hele Europa skiller Nederland seg ut med 1 000 kilometer mer vei enn landet med nest størst veitetthet, Ungarn.
Figur 1. Kilometer vei¹ per 1 000 km². Utvalgte land². 2014
Kilometer vei per 1 000 km² | |
Portugal | 123 |
Norge | 290 |
Spania | 303 |
Finland | 316 |
Romania | 355 |
Sverige | 473 |
Italia | 826 |
Slovakia | 876 |
Latvia | 908 |
Litauen | 1297 |
Estland | 1301 |
Polen | 1329 |
Austerrike | 1465 |
Danmark | 1623 |
Tsjekkia | 1647 |
Sveits | 1698 |
Storbritannia | 1705 |
Slovenia | 1880 |
Frankrike | 1941 |
Ungarn | 2193 |
Nederland | 3142 |
Lite jernbane i Norge
I 2014 var lengden på det statlige jernbanenettet i Norge 4 152 kilometer. Jernbanetettheten i Norge var med 13 km per 1 000 km² svært lav sammenlignet med andre europeiske land. Høyest lå Tyskland og Tsjekkia med henholdsvis 193 og 198 kilometer. I Finland var det i gjennomsnitt 25 kilometer bane per 1 000 km². Sverige hadde 34 kilometer bane per 1 000 km² og Danmark 59.
Figur 2. Kilometer bane¹ per 1 000 km². Utvalgte land. 2014
Kilometer bane per 1 000 km² | |
Norge | 13 |
Finland | 25 |
Portugal | 28 |
Litauen | 34 |
Sverige | 34 |
Latvia | 34 |
Spania | 42 |
Estland | 47 |
Bulgaria | 49 |
Frankrike | 53 |
Danmark | 59 |
Slovakia | 74 |
Romania | 85 |
Slovenia | 107 |
Polen | 120 |
Storbritannia | 129 |
Ungarn | 142 |
Tyskland | 193 |
Tsjekkia | 198 |
Nesten 100 000 kilometer vei
I 2016 var det i alt 95 000 kilometer offentlig vei i Norge, en lengde som ikke har økt mer enn seks prosent siden 1990. Grunnet en forvaltningsreform i 2010, var det imidlertid betydelige endringer i forholdet mellom kategorier vei fra 2009 til 2010. Om lag 17 000 kilometer riksvei ble omklassifisert til fylkesvei ved årsskiftet 2009/2010. Det var tilsynelatende store endringer på 1960-tallet. Forklaringen til endringene er den nye veiloven av 1. januar 1964 som medførte en ny inndeling av offentlige veier, hvor også gatenettet i byene ble regnet som en del av det offentlige veinettet. I 2016 stod fylkesveiene for 47 prosent, kommuneveiene 42 og Europa-/riksveg 11 av den offentlige veilengden.
Figur 3. Lengde på offentlig vei. Norge. 1950-2016
Europa-/riksveg | Fylkesveg | Kommuneveg | |
1950 | 15929 | 5875 | 22869 |
1960 | 16378 | 8321 | 26534 |
1970 | 24321 | 29572 | 18369 |
1980 | 25285 | 31598 | 24837 |
1990 | 26221 | 26974 | 35727 |
2000 | 26934 | 27156 | 37455 |
2007 | 27328 | 27074 | 38467 |
2008 | 27469 | 27262 | 38516 |
2009 | 27475 | 27281 | 38591 |
2010 | 10496 | 44281 | 38732 |
2011 | 10574 | 44287 | 38893 |
2012 | 10581 | 44317 | 38970 |
2013 | 10562 | 44382 | 39041 |
2014 | 10608 | 44291 | 39158 |
2015 | 10666 | 44497 | 39287 |
2016 | 10695 | 44541 | 39406 |
Nedbygging av areal
Dersom det europeiske miljøbyråets standarder for lengder og bredder legges til grunn, har den årlige mengden nedbygd areal på grunn av nye motorveier fra og med 2004 vært under 0,5 km² i de fleste år. Det var en topp i 2008 med 2,4 km². I 2016 ble 0,7 km² bygd ned.
Figur 4. Nedbygging¹ av areal på grunn av nye motorveier. Norge. 2004-2016
km² | |
2004 | 0.35 |
2005 | 0.40 |
2006 | 0.07 |
2007 | 0.79 |
2008 | 2.39 |
2009 | 0.33 |
2010 | 0.50 |
2011 | 0.25 |
2012 | 0.42 |
2013 | 0.42 |
2014 | 0.42 |
2015 | 0.65 |
2016 | 1.21 |
Omdisponering av dyrket mark
I perioden 2010-2013 ble årlig 0,2-0,3 km² dyrket mark omdisponert til riksveier. I 2014 var det et stort hopp til 1,5 km² fulgt av et tilsvarende fall til under 0,1 km² i 2015. I 2016 ble 0,7 km² omdisponert fra dyrket mark til riksveier. En fersk rapport om nedbygging av jordbruksareal viser at vei og bane utgjorde omlag 16 prosent av alt nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015.
Elbiler trenger lading
Parkeringsplasser er nødvendig for å tilrettelegge kollektivtilbudet for bilister i form av innfartsparkeringsplasser. Samtidig begrenses parkeringstilgjengeligheten i byområder grunnet miljøhensyn. Det var totalt over 230 000 offentlige biloppstillingsplasser i 2016. I Oslo og Østfold var over halvparten av disse plassene avgiftsbelagte. Nesten 10 prosent av biloppstillingsplassene i Oslo var tilrettelagt for forflytningshemmede. Den økte utbredelsen av elbiler stiller nye krav til infrastruktur. Allment tilgjengelige ladestasjoner finnes over hele landet med noen få unntak. Det er likevel betydelig variasjon i antallet elbiler per allment tilgjengelige ladepunkt. Blant større kommuner skiller Sarpsborg, Hamar, Oslo og Sandefjord seg ut med under 10 elbiler per ladepunkt. I Asker og Sandnes må henholdsvis 38 og 36 elbiler dele hvert ladepunkt.
Artikler i serien samferdsel og miljø
- Hva påvirker utslipp til luft fra veitrafikk?
- Luftforurensning fra samferdsel
- Klimagassutslipp fra samferdsel
- Bruk av biodrivstoff i transport
- Avgifter knyttet til transport
- Snart i mål med transportmålet for 2020
- Energibruk til transportformål i Norge
- Energibruk til transportformål i Europa
- Køyrer nest mest i Europa
- Vann- og grunnforurensning fra samferdsel
- Samferdsel og naturpåvirkninger
- Avfall fra samferdsel
- Godset likt fordelt mellom båt, bil og røyrleidning
- Halvparten køyrer framleis på diesel
- Prisvekst på all veitransport
- Flere nordmenn utsatt for støy
Kontakt
-
Erik Engelien
-
Geir Martin Pilskog
-
SSBs informasjonstjeneste