Infrastruktur

13 elbiler per ladepunkt

Publisert:

Elbiler har tilgang til ladestasjoner i de fleste kommuner. I snitt deler 13 elbiler hvert allment tilgjengelig ladepunkt. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge lite vei og jernbane per km².

Lengden vei delt på mengden km² gir tettheten av veier. Veitettheten i Norge, ikke medregnet Svalbard og Jan Mayen, var 290 kilometer per 1 000 km² i 2014. Sammenlignet med andre land i Europa er veitettheten lav. Bare Portugal hadde lavere veitetthet med 123 km per 1 000 km². Finland var på samme nivå som Norge med 316 kilometer per 1 000 km². I Sverige lå det tilsvarende tallet på 473 kilometer, mens veitettheten i Danmark var suverent høyest i Norden med over 1 600 kilometer per km². I hele Europa skiller Nederland seg ut med 1 000 kilometer mer vei enn landet med nest størst veitetthet, Ungarn.

Figur 1. Kilometer vei¹ per 1 000 km². Utvalgte land². 2014

Kilometer vei per 1 000 km²
Portugal 123
Norge 290
Spania 303
Finland 316
Romania 355
Sverige 473
Italia 826
Slovakia 876
Latvia 908
Litauen 1297
Estland 1301
Polen 1329
Austerrike 1465
Danmark 1623
Tsjekkia 1647
Sveits 1698
Storbritannia 1705
Slovenia 1880
Frankrike 1941
Ungarn 2193
Nederland 3142

Lite jernbane i Norge

I 2014 var lengden på det statlige jernbanenettet i Norge 4 152 kilometer. Jernbanetettheten i Norge var med 13 km per 1 000 km² svært lav sammenlignet med andre europeiske land. Høyest lå Tyskland og Tsjekkia med henholdsvis 193 og 198 kilometer. I Finland var det i gjennomsnitt 25 kilometer bane per 1 000 km². Sverige hadde 34 kilometer bane per 1 000 km² og Danmark 59.

Figur 2. Kilometer bane¹ per 1 000 km². Utvalgte land. 2014

Kilometer bane per 1 000 km²
Norge 13
Finland 25
Portugal 28
Litauen 34
Sverige 34
Latvia 34
Spania 42
Estland 47
Bulgaria 49
Frankrike 53
Danmark 59
Slovakia 74
Romania 85
Slovenia 107
Polen 120
Storbritannia 129
Ungarn 142
Tyskland 193
Tsjekkia 198

Nesten 100 000 kilometer vei

I 2016 var det i alt 95 000 kilometer offentlig vei i Norge, en lengde som ikke har økt mer enn seks prosent siden 1990. Grunnet en forvaltningsreform i 2010, var det imidlertid betydelige endringer i forholdet mellom kategorier vei fra 2009 til 2010. Om lag 17 000 kilometer riksvei ble omklassifisert til fylkesvei ved årsskiftet 2009/2010. Det var tilsynelatende store endringer på 1960-tallet. Forklaringen til endringene er den nye veiloven av 1. januar 1964 som medførte en ny inndeling av offentlige veier, hvor også gatenettet i byene ble regnet som en del av det offentlige veinettet. I 2016 stod fylkesveiene for 47 prosent, kommuneveiene 42 og Europa-/riksveg 11 av den offentlige veilengden

Figur 3. Lengde på offentlig vei. Norge. 1950-2016

Europa-/riksveg Fylkesveg Kommuneveg
1950 15929 5875 22869
1960 16378 8321 26534
1970 24321 29572 18369
1980 25285 31598 24837
1990 26221 26974 35727
2000 26934 27156 37455
2007 27328 27074 38467
2008 27469 27262 38516
2009 27475 27281 38591
2010 10496 44281 38732
2011 10574 44287 38893
2012 10581 44317 38970
2013 10562 44382 39041
2014 10608 44291 39158
2015 10666 44497 39287
2016 10695 44541 39406

Nedbygging av areal

Dersom det europeiske miljøbyråets standarder for lengder og bredder legges til grunn, har den årlige mengden nedbygd areal på grunn av nye motorveier fra og med 2004 vært under 0,5 km² i de fleste år. Det var en topp i 2008 med 2,4 km². I 2016 ble 0,7 km² bygd ned.

Figur 4. Nedbygging¹ av areal på grunn av nye motorveier. Norge. 2004-2016

km²
2004 0.35
2005 0.40
2006 0.07
2007 0.79
2008 2.39
2009 0.33
2010 0.50
2011 0.25
2012 0.42
2013 0.42
2014 0.42
2015 0.65
2016 1.21

Omdisponering av dyrket mark

I perioden 2010-2013 ble årlig 0,2-0,3 km² dyrket mark omdisponert til riksveier. I 2014 var det et stort hopp til 1,5 km² fulgt av et tilsvarende fall til under 0,1 km² i 2015. I 2016 ble 0,7 km² omdisponert fra dyrket mark til riksveier. En fersk rapport om nedbygging av jordbruksareal viser at vei og bane utgjorde omlag 16 prosent av alt nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015.

Elbiler trenger lading

Parkeringsplasser er nødvendig for å tilrettelegge kollektivtilbudet for bilister i form av innfartsparkeringsplasser. Samtidig begrenses parkeringstilgjengeligheten i byområder grunnet miljøhensyn. Det var totalt over 230 000 offentlige biloppstillingsplasser i 2016. I Oslo og Østfold var over halvparten av disse plassene avgiftsbelagte. Nesten 10 prosent av biloppstillingsplassene i Oslo var tilrettelagt for forflytningshemmede. Den økte utbredelsen av elbiler stiller nye krav til infrastruktur. Allment tilgjengelige ladestasjoner finnes over hele landet med noen få unntak. Det er likevel betydelig variasjon i antallet elbiler per allment tilgjengelige ladepunkt. Blant større kommuner skiller Sarpsborg, Hamar, Oslo og Sandefjord seg ut med under 10 elbiler per ladepunkt. I Asker og Sandnes må henholdsvis 38 og 36 elbiler dele hvert ladepunkt.

Tabell 1. Offentlig regulerte kommunale biloppstillingsplasser. Fylker. 2016

Til tabellen

Figur 6

Figur 6. Ladestasjoner for elbiler. 2016

Tabell 2. Elbiler og åpent tilgjengelige ladepunkt. Hele landet og utvalgte kommuner. 2016

Til tabellen

 

Kontakt