Samferdsel og miljø: 2017
Her presenteres utvalgt statistikk, utdypende analyser og indikatorer for samferdselssektoren med hovedvekt på sammenhenger mellom samferdsel og miljø, både i Norge og i andre europeiske land.
Nyere artikler:
Artikler
-
Mindre utslipp per kjørte kilometer
Klimagassutslippene fra veitrafikk har økt betraktelig siden 1990. Men siden transport av både personer og gods har økt enda mer, har utslippene per kilometer som én person eller ett tonn gods fraktes gått ned.
-
Klimagassutslipp fra samferdsel
En vesentlig del av luftforurensningene skyldes forbrenningsutslipp fra transportmidler. Transport er derfor en betydelig kilde til utslipp av klimagasser, som gir økt drivhuseffekt. Dette gjelder særlig veitrafikk. I 2016 kom 37 prosent av utslippene av CO2 (karbondioksid) i Norge fra mobile kilder, som omfatter kategoriene veitrafikk, jernbane, luftfart, skip og båter og motorredskaper.
-
Luftforurensning fra samferdsel
Utslippene fra veitransport er betydelig redusert i Norge og Europa siden 1990. Svevestøvutslippene fra veitransport i Norge er redusert med over 40 prosent siden 1990. Blyutslippene fra veitrafikk er redusert med hele 99 prosent siden 1990.
-
Hva påvirker utslipp til luft fra veitrafikk?
Utslippene til luft fra samferdsel varierer med blant annet type kjøretøy og type drivstoff. I denne artikkelen gis en oversikt over utslippsfaktorer for ulike typer kjøretøyer og trafikksituasjoner.
-
Energibruk til transportformål i Norge
Den totale innenlandske energibruken til transportformål har vært relativt stabil i perioden 2010-2016. De siste årene har det vært en marginal nedgang i dette forbruket, fra 57 terawattimer (TWh) i 2012 til 55 TWh i 2016.
-
Energibruk til transportformål i Europa
Transport står for rundt en tredel av energiforbruket i Europa. Transportsektoren er i overveiende grad avhengig av fossile brensler, og utslippene av klimagasser øker dermed om lag parallelt med økningen i energiforbruk. Andelen oljebaserte energiprodukter til transport i Europa var om lag 95 prosent i 2014.
-
Bruk av biodrivstoff i transport
Forbruket av biodrivstoff i Norge mer enn doblet seg fra 2015 til 2016. I EU28 var det en jevn vekst i forbruket av biodrivstoff frem til 2012. Etter dette svinger forbruket en del fra år til år.
-
Snart i mål med transportmålet for 2020
I 2015 hadde Norge en fornybarandel i transport på nesten 9 prosent og vi har dermed nesten nådd målet for 2020. Dette til tross for en svært lav fornybarandel i transport opprinnelig.
-
Avgifter knyttet til transport
De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner ble redusert med 3,5 prosent fra 2014-2015.
-
Prisvekst på all veitransport
Prisene på all kollektivtransport i Norge har steget mer enn utviklingen i konsumprisindeksen. Transport med buss og taxi er den transportformen som har steget desidert mest, også sammenliknet med andre europeiske land. Prisene på kollektivtransport med tog og fly har økt mest i Europa.
-
Vann- og grunnforurensning fra samferdsel
Det var flere hendelser med akutt forurensning fra skip og landtransport i 2016 sammenlignet med året før. Ved flyplasser gjorde utfordrende vær med mye nedbør at bruken av avisingskjemikalier økte. Været kan også forklare økt forbruk av salt til veisalting. Jernbaneverket brukte mindre plantevernmidler til bekjempelse og kontrollering av vegetasjon i sporet.
-
Samferdsel og naturpåvirkninger
Transportårer kan føre til fragmentering av dyrs leveområder og danne barrierer for dyrelivet. I Norge har vi 200 mil veg med så høy trafikkbelastning at de regnes som tilnærmet umulige å krysse for de fleste dyrearter.
-
Avfall fra samferdsel
I 2016 ble nesten 135 000 biler vraket. Personbilene som ble vraket var i snitt 18,3 år gamle. Det ble samlet inn 18 779 blybatterier i 2015, og årlig samles det inn flere blybatterier enn det som tilføres markedet. Årlig samles det inn ca. 57 000 tonn dekk. De fleste dekkene energigjenvinnes. Avfallsmengden fra norske flyplasser var om lag 9 700 tonn i 2016.
-
13 elbiler per ladepunkt
Elbiler har tilgang til ladestasjoner i de fleste kommuner. I snitt deler 13 elbiler hvert allment tilgjengelig ladepunkt. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge lite vei og jernbane per km².
-
Halvparten køyrer framleis på diesel
Sjølv om halvparten av bilane framleis går på diesel, fremjar avgifter og teknologisk utvikling overgang til elektrisitet og bensin. Tilgangen og alderen til bilar i Noreg skil seg lite frå det europeiske gjennomsnittet.
-
Godset likt fordelt mellom båt, bil og røyrleidning
Godstransport i Noreg fordeler seg jamt på båtar, bilar og røyrleidningar målt i tonnkilometer. Samanlikna med andre europeiske land utfører bil og jarnbane mindre av total transport. Frakt med båt er på same nivå som i resten av Europa. Røyrleidningar tyder langt meir i Noreg enn i andre land.
-
Køyrer nest mest i Europa
Bilen dominerer persontransporten både i Noreg og andre europeiske land. Nordmenn køyrer nest mest bil og har den lågaste delen kollektivtransport.
-
Flere nordmenn utsatt for støy
Antall nordmenn som er rammet av støy, fortsetter å øke og var i 2014 det høyeste på 15 år. Rundt 35 prosent er utsatt for støy fra veitrafikk, som er den største støykilden.