Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet vil for den enkelte kommune kunne variere en del fra år til år, spesielt i mindre kommuner. Regnet som tre års glidende gjennomsnitt: Et tre års glidende gjennomsnitt betyr at statistikken for 2021 egentlig utgjør et gjennomsnitt av de tre årene 2019-21, for 2020 vil det være snitt av 2018-20 osv. Siden fornyelsen av ledningsnettet varierer så mye fra år til år, vil dette gi et mer sammenlignbart bilde enn bare å se på ett enkelt år separat. for landet er fornyelsesgraden 0,7 prosent for treårsperioden 2019-2021.
Lengde drikkevannsnett fordelt på periode (kilometer) og 3-årig gjennomsnittlig fornyelse (prosent). Fylke. 2021
Totalt utgjør det kommunale vannledningsnettet i overkant av 50 300 kilometer i 2021 – tilsvarende 1,3 ganger jordens omkrets ved ekvator.
PVC vanligste rørmateriale
PVC utgjør det mest brukte rørmaterialet i det norske drikkevannsnettet i dag. Nærmere 17 800 kilometer med kommunalt vannledningsnett i 2021 bestod av PVC, noe som tilsvarer 35 prosent. På de neste plassene kommer polyetylen og jern med henholdsvis 30 og 28 prosent. En liten andel på 3 prosent består av asbest rør.
Fordelingen av lengde rørmateriale på fylke er vist i figuren nedenfor.
Rent drikkevann til alle?
I 2021 fikk 99 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet når det gjelder E. coli-bakterier. Dette er på nivå med året før.
Samtidig fikk 98 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning vann med tilfredsstillende vannkvalitet: Tilfredsstillende vannkvalitet for de ulike parameterne, slik det er vurdert i KOSTRA, er definert slik: antall registrerte avvikende analyseprøver foretatt ved det aktuelle vannverket utgjør mindre enn 5 prosent av totalt antall prøver tatt i løpet av året. med tanke på farge, mens 96 prosent hadde vann med tilfredsstillende surhetsgrad (pH).
31 prosent utførte beredskapsøvelser
Av de 1 095 kommunale vannverk: begrenset her til vannverk som forsyner vann til minst 50 personer og/eller 20 husstander/hytterher i landet har 31 prosent av dem utført beredskapsøvelse det siste året. Dette er en nedgang på 1 prosentpoeng sammenlignet med 2020, da nivået lå på 32 prosent.
Videre har 96 prosent av alle kommunale vannverk en beredskapsplan mot «uønskede hendelser», og 51 prosent av den har oppdatert planen i løpet av 2021. Eksempler på uønskede hendelser kan være akutt forurensning av drikkevannet, tørke, flom, svikt i hygienisk barriere eller annen teknisk svikt.
Generelt er det de minste vannverkene som mangler beredskapsplan. Dette er naturlig siden drikkevannsforskriften kun setter krav om beredskapsplan for vannverk som har en vannproduksjon på 10 kubikkmeter per døgn eller mer, eller som forsyner én eller flere sårbare abonnenter (for eksempel sykehus).
Én av tre liter drikkevann forsvinner
690 millioner kubikkmeter med drikkevann fra kommunale vannverk ble sendt ut på ledningsnettet i 2021. Beregninger viser at litt i underkant av hver tredje liter av dette forsvant ut gjennom lekkasjer i rørnettet på vei til vannkranen.
Lekkasjetapet på 32 prosent tilsvarer om lag 4,3 kubikkmeter med vann per meter ledningsnett.
Til sammenligning går 43 prosent av vannet til hus og hjem, og i underkant av 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. For husholdningene gir dette et spesifikt vannforbruk per person på 179 liter vann i døgnet.
For året 2022 er det beregnet at rundt 37 prosent av landets husholdningsabonnenter har installert vannmåler.