Nedgangen i omfang av beredskapsøvelser i 2020 antas å ha en viss sammenheng med covid-19 nedstengning og begrenset aktivitet på ulike samfunnsområder dette året sammenlignet med tidligere år.

Videre har 96 prosent av alle kommunale vannverk en beredskapsplan mot «uønskede hendelser», og 52 prosent av den har oppdatert planen i løpet av 2020. Eksempler på uønskede hendelser kan være akutt forurensning av drikkevannet, tørke, flom, svikt i hygienisk barriere eller annen teknisk svikt.

Figur 1. Beredskapsplan 2014-2020

Generelt er det de minste Begrenset her til vannverk som forsyner vann til minst 50 personer og/eller 20 husstander/hytter. som mangler beredskapsplan. Dette er naturlig siden drikkevannsforskriften kun setter krav om beredskapsplan for vannverk som har en vannproduksjon på 10 kubikkmeter per døgn eller mer, eller som forsyner én eller flere sårbare abonnenter (for eksempel sykehus).

Rent drikkevann til alle?

I 2020 fikk 99 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet når det gjelder E.coli-bakterier. Dette er på nivå med året før.

Samtidig fikk i underkant av 99 prosent av innbyggerne med kommunal vannforsyning vann med Tilfredsstillende vannkvalitet for de ulike parameterne, slik det er vurdert i KOSTRA, er definert slik: antall registrerte avvikende analyseprøver foretatt ved det aktuelle vannverket utgjør mindre enn 5 prosent av totalt antall prøver tatt i løpet av året. med tanke på farge, mens 97 prosent hadde vann med tilfredsstillende surhetsgrad (pH).

Én av tre liter drikkevann forsvinner

690 millioner kubikkmeter med drikkevann fra kommunale vannverk ble sendt ut på ledningsnettet i 2020. Beregninger viser at litt i underkant av hver tredje liter av dette forsvant ut gjennom lekkasjer i rørnettet på vei til vannkranen.

Lekkasjetapet på 30 prosent tilsvarer om lag 4,2 kubikkmeter med vann per meter ledningsnett. Dette har ligget relativt stabilt på samme nivå de seneste ti årene, ifølge KOSTRA-tallene.

Til sammenligning går 43 prosent av vannet til hus og hjem, og cirka 2 prosent brukes på hytta eller i fritidsboligen. For husholdningene gir dette et spesifikt vannforbruk per person på 180 liter vann i døgnet.

For året 2020 er det beregnet at rundt 35 prosent av landets husholdningsabonnenter har installert vannmåler.

0,7 prosent av ledningsnettet fornyet

Fornyelsen av det kommunale vannledningsnettet vil for den enkelte kommune normalt variere en del fra år til år. Regnet som Et tre års glidende gjennomsnitt betyr at statistikken for 2020 egentlig utgjør et gjennomsnitt av de tre årene 2018-20, for 2019 vil det være snitt av 2017-19 osv. Siden fornyelsen av ledningsnettet varierer så mye fra år til år, vil dette gi et mer sammenlignbart bilde enn bare å se på ett enkelt år separat.] for landet er fornyelsesgraden 0,7 prosent for treårsperioden 2018-2020. Dette er omtrent på samme nivå som forrige treårsperiode

vann_kostra-2021-06-29-02.png

Gitt at dagens fornyelsestakt opprettholdes og ingen nylegging i årene framover vil finne sted, vil det ta nærmere 140 år å fornye hele det kommunale vannledningsnettet.

Det kommunale vannledningsnettet utgjør totalt i overkant av 49 700 kilometer i 2020 – tilsvarende 1,2 ganger jordens omkrets ved ekvator

«PVC på topp»

PVC utgjør det mest brukte rørmaterialet i det norske drikkevannsnettet i dag. Nærmere 17 500 kilometer med kommunalt vannledningsnett i 2020 bestod av PVC, noe som tilsvarer 35 prosent. På de neste plassene kommer jern og polyetylen med henholdsvis 29 og 28 prosent. En liten andel på 3 prosent består av asbest rør.

Figur 3. Kommunalt vannledningsnett fordelt på type rørmateriale, 2020