Samtidig med utskifting av det kommunale Spillvannsnettet inkluderer både separate spillvannsledninger og eventuelt fellessystem (ledninger som inneholder en blanding av spillvann og overvann)., så ble det i samme periode lagt 280 kilometer med nytt spillvannsnett, tilsvarende 0,70 prosent.
Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Nordland og Vestfold og Telemark
I 2022 var det på fylkesbasis Oslo som fornyet mest av spillvannsnettet sitt, med 1,6 prosent. Oslo har samtidig mye gammelt nett i grunnen. Dernest var det kommunene i Nordland (0,98 prosent) og Vestfold og Telemark (0,96 prosent) som stod for den største fornyelsen. Kommunene med lavest fornyelse, lå i Troms og Finnmark (0,34 prosent), Trøndelag (0,34 prosent) og Agder (0,42 prosent.
Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er «flinkest i klassen», men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen, som igjen vil være avhengig av type materiale, fysisk påvirkning og ikke minst alder på nettet.
Fornyelsen i seg selv er viktig for å opprettholde funksjonaliteten til avløpssystemet, og sikre at kloakk og forurensning havner der man ønsker det, fortrinnsvis inn på avløpsrenseanleggene.
Fornyelsen vil normalt også variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyelse i gjennomsnitt de tre siste årene, jevner imidlertid disse variasjonene seg noe mer ut. For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden 2020-22 på 0,66 prosent i gjennomsnitt per år, altså omtrent likt med enkeltåret 2022 på 0,63 prosent, nevnt innledningsvis.
Halvparten av kommunene fornyer
For 2022 oppga 52 prosent av 352 rapporterte kommuner til KOSTRA at de har fornyet deler av spillvannsnett, mens 25 prosent sier de ikke har fornyet noe (0 meter rapportert). De resterende kommunene rapporterte blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 52 og 31 prosent. I tillegg kommer de 4 kommunene som ikke rapporterte avløpsskjema det året.
6 100 kilometer med fellessystem
Spillvannsnettet kan deles inn i (1) fellessystem for både spill- og overvann, samt (2) separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjorde 6 100 kilometer i 2022, mens den separate delen lå på 33 800 kilometer, altså en del høyere.
I tillegg til spillvannsnettet kommer 20 500 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 60 450 kilometer med Det finnes tre ulike hovedgrupper avløpsledninger: (1) fellesledninger til både spillvann og overvann, (2) separate spillvannsledninger og (3) separate overvannsledninger. Det som i artikkelen omtales som kommunale spillvannsledninger, omfatter kun de to første kategoriene, mens separate overvannsledninger kommer i tillegg. Private stikkledninger er ikke inkludert. i Norge, ikke medregnet private stikkledninger. Dette tilsvarer nesten 1,5 gang jorden rundt ved ekvator med ledningsnett.
En fylkesvis fordeling av kommunale ledningsnettet er vist i figuren nedenfor, og hvor det framgår at kommunene i Viken har klart har lengst avløpsnett, dernest fulgt av Innlandet og Vestfold og Telemark fylke, mens Oslo og Nordland har en relativt stor andel fellessystem på spillvannsystemet sitt.
Kloakk på «ville veier»
Det er estimert at det i 2022 var omkring 1 820 Dette er tilfeller av stopp på ledningsnettet eller kummer som kan forårsake at avløpsvann samler seg på uønsket sted med potensiale for materiell skade eller går i urenset overløp til resipient.på spillvannsnettet. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 46 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett – en nedgang på 6 prosent sammenlignet med 2021. Kloakkstopper kan medføre at avløpsvann går i overløp og ut i Resipient er den vannkilde som avløpsvannet slippes ut i etter rensing. Resipienten vil normalt utgjøre en bekk, elv, innsjø eller sjø, eventuelt til jord og grunnvann i form av infiltrasjon. eller forårsaker skader på bygninger eller annen infrastruktur.
På landsbasis i 2022 har norske kommuner erkjent erstatningsansvar for bortimot 295 saker med kjelleroversvømmelser.
