Til sammenligning viser SSBs gjødselundersøkelse at det i form av mineral- og husdyrgjødsel i 2018 ble tilført 15 600 tonn fosfor på norske jordbruksareal. I en ideell verden med 100 prosent ressursutnyttelse, ville dermed dagens totale fosforutslipp fra norsk avløpssektor kunne ha dekt rundt 10 prosent av fosforbehovet i norsk landbruk.
66 prosent renseeffekt for fosfor
Renseeffekten på norske avløpsanlegg av størrelsesorden 50 Den mengden oksygen som forbrukes i løpet av 5 døgn når organisk stoff brytes ned i vann. Når 1 pe er definert som 60 g BOF5, vil det si at 1 pe daglig tilfører avløpsnettet en mengde organisk stoff som mikroorganismer forbruker 60 gram oksygen i løpet av 5 døgn for å bryte ned. eller større, er i snitt beregnet til 66 prosent av tilført mengde fosfor. Regionalt er renseeffekten generelt høyere i fylkene på Østlandet, som omfatter mye av det som på avløpsfeltet kalles Kyststrekningen Svenskegrensen-Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet (Nordåsvannet, Grimstadfjorden, Mathopen og Dolviken). (iht. vedlegg 1 i Forurensningsforskriften kapittel 4).. Her ligger renseeffekten i snitt på 93 prosent.
Bakgrunnen til høyere renseeffekt ligger dels i strengere rensekrav her sammenlignet med ellers i landet, noe som igjen har bakgrunn i at området tåler dårlig mer belastning fra kloakk og annen forurensning (derav betegnelsen «følsomt»).
64 prosent tilknyttet anlegg med høygradig rensing
I 2023 var i underkant av 64 prosent av landets innbyggere tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk. Dette er omtrent på nivå med året før.
Høygradig rensing, i motsetning til mekanisk avløpsrensing, innebærer en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra Utgjør normalt det vanlige folk vil kalle «kloakk», og består av utslagsvann fra toalett, dusj, diverse vask m.m., i tillegg til variable mengder iblandet regn-/overvann fra kum og sluk. før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.
Videre var 21 prosent av innbyggerne tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 2 prosent hadde urensede utslipp, mens de resterende 13 prosentene av befolkningen var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 pe) med dels varierende type rensing.
De fleste større norske byer og kommuner har normalt et eller flere større renseanlegg som behandler avløpsvannet fra tilhørende innbyggere, eller alternativt har overføringsledninger for spillvann til nabobyens renseanlegg.
Økning i fornyelsen av spillvannsnettet
Det ligger nærmere 39 800 kilometer med kommunale Spillvannsnettet inkluderer både separate spillvannsledninger og eventuelt fellessystem (ledninger som inneholder en blanding av spillvann og overvann). i bakken som til enhver til server norske hjem med å lede bort avløpsvannet ned til renseanleggene. Disse ble i 2023 fornyet med cirka 0,73 prosent, en økning i fornyelsen på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med året før.
Legging av nytt spillvannsnett (forlengelse av eksisterende nett) lå til sammenligning på 0,67 prosent, altså noe lavere enn fornyelsen det året.
6 100 kilometer med fellessystem
Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 6 100 kilometer i 2023, mens den separate spillvannsdelen er på 33 600 kilometer.
I tillegg til spillvannsnettet kommer 21 000 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 60 200 kilometer med kommunale Det finnes tre ulike hovedgrupper avløpsledninger: (1) fellesledninger til både spillvann og overvann (2) separate spillvannsledninger (3) separate overvannsledninger. Det som i artikkelen omtales som kommunale spillvannsledninger, omfatter kun de to første kategoriene, mens separate overvannsledninger kommer i tillegg. Private stikkledninger er ikke inkludert. i Norge, ikke medregnet private stikkledninger. Dette tilsvarer nesten 1,5 gang jorden rundt ved ekvator med ledningsnett.
