Bakgrunnen til nedgangen i antall Omfatter alle avløpsanlegg, både enkelthusanlegg, mindre private fellesanlegg og anlegg tilknyttet det kommunale ledningsnettet, med utslippstillatelse mindre enn 50 pe (kapittel 12 anlegg iht. forurensningsforskriften). De fleste små avløpsanlegg eies av private. over tid er i hovedsak tilknytning til kommunalt nett, stordrift og påkobling til store kommunale avløpsanlegg, her regnet som 50 1 personekvivalent tilsvarer mengden oksygen som forbrukes i løpet av 5 døgn når organisk stoff brytes ned i vann. Når 1 pe er definert som 60 g BOF5, vil det si at 1 pe daglig tilfører avløpsnettet en mengde organisk stoff som mikroorganismer forbruker 60 gram oksygen i løpet av 5 døgn for å bryte ned. eller større.
Fordelingen av antall innbyggere som er tilknyttet små avløpsanlegg er illustrert i kartet nedenfor. Datagrunnlaget er basert på siste års rapportering til KOSTRA (men kan være supplert med tidligere år hvis rapporteringen mangler tall).
Det finnes mange ulike renseløsninger innenfor små avløpsanlegg, alt fra avanserte minirenseanlegg til mer enkle slamavskillere. Den største nedgangen de siste fem årene finner man blant slamavskillere uten etterfiltrering.
Fylker med mange små avløpsanlegg finner man i Innlandet, Vestland og Viken.
1 475 tonn fosfor fra norsk avløpssektor
For 2021 er totale utslipp fra norsk avløpssektor beregnet til 1475 tonn fosfor, tilsvarende 0.27 kilo per innbygger. Dette fordeler seg på 1020 tonn fra kommunale avløpsanlegg (≥ 50 pe), 160 tonn fra lekkasjer og 295 tonn fra små, i hovedsak separate, avløpsanlegg (septik m.m.).
67 prosent renseeffekt for fosfor
Renseeffekten på norske avløpsanlegg av størrelsesorden 50 pe eller større, er for 2021 i snitt beregnet til 67 prosent av tilført mengde fosfor og 31 prosent for nitrogen (utslipp av overløp ute på nettet ikke tatt hensyn til her).
Regionalt er renseeffekten generelt høyere – spesielt for fosfor – innenfor såkalt Kyststrekningen fra Svenskegrensen til Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet (Nordåsvannet, Grimstadfjorden, Mathopen og Dolviken). (iht. vedlegg 1 i Forurensningsforskriften kapittel 4), som i hovedsak omfatter fylkene på Østlandet med havområdet utenfor. Her er også rensekravene strengere og Vannkilden hvor avløpsvannet til slutt slippes ut etter rensing, normalt en elv, innsjø eller til havetkapasiteten dårligere ovenfor ytterligere kloakk- og avløpsforurensninger. For følsomt område ligger renseeffekten i snitt på 94 prosent for fosfor og 40 prosent for nitrogen.
64 prosent oppfyllelse av rensekravene
Av de rundt 4,8 millioner innbyggerne som i 2021 var tilknyttet et avløpsanlegg, 50 pe eller større, så hørte 64 prosent av dem inn under et anlegg som oppfylte rensekravene.
Videre tilhører 31 prosent et anlegg hvor kravet ikke er oppfylt og 6 prosent har ukjent oppfyllelse (ikke mulig å vurdere ut fra rapporterte verdier).
Oppfyllelse av rensekravene er en sentral del av driften av et avløpsanlegg. Myndighetene setter derfor krav til funksjonaliteten til de ulike renseanleggene, i hovedsak av miljømessige og hygieniske årsaker.
Nedgang i fornyelsen av spillvannsnettet
Det ligger nærmere 39 200 kilometer med kommunalt Spillvannsnettet inkluderer både separate spillvannsledninger og eventuelt fellessystem (ledninger som inneholder en blanding av spillvann og overvann) i bakken som til enhver til server norske hjem med å lede bort avløpsvannet og ned til renseanleggene. Disse ble i 2021 fornyet med cirka 0,65 prosent, en nedgang i fornyelsen på 0,05 prosentpoeng sammenlignet med året før.
Legging av nytt spillvannsnett (forlengelse av eksisterende nett) lå til sammenligning på 1,02 prosent, altså noe høyere enn fornyelsen det året.
