11 billioner i offentlig nettoformue

Offentlig forvaltnings netto finansformue utgjorde 10 900 milliarder ved utgangen av 2. kvartal 2019. Dette er en økning på 751 milliarder de siste fire kvartalene. Av dette skyldes 406 milliarder overskudd, også kalt nettofinansinvesteringer, i det ikke-finansielle regnskapet. Resten av økningen skyldes kurs- og valutagevinster og andre omvurderinger, for eksempel på Statens pensjonsfond utlands investeringer i utenlandske finansmarkeder. Finansformuen tilsvarer nå 305 prosent av BNP. Formuen oversteg BNP for første gang i 2004 og nådde to ganger BNP-verdien i 2013

Kurssvingninger i staten

Siden 1995 har statens nettoformue økt fra 400 milliarder til over 10 billioner kroner ved utgangen av fjoråret. I løpet av første halvår i 2019 har dette beløpet steget med ytterligere 927 milliarder. I takt med veksten i SPU har kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene etter hvert fått overveldende betydning for formuesøkningen. Kapitaltilførselen fra petroleumssektoren på sin side, som hadde dominerende innvirkning på beholdningen da fondet var mindre, har fått redusert betydning. I løpet av det første halvåret i 2019 utgjorde nettoomvurderinger for 759 milliarder, altså 82 prosent, av den samlede økningen i statens fordringsmasse.         

Lånefinansierte investeringer i kommunene

Mens petroleumsvirksomheten og det internasjonale aksjemarkedet over tid har skaffet staten en stor formue, har kommuneforvaltningen økt sin gjeld mangfoldig. Ved utgangen av 2018 utgjorde den samlede gjelden i kommuneforvaltningen 632 milliarder kroner, det vil si 111 prosent av de samlede inntektene. Gjeldsveksten skyldes i hovedsak økte og lånefinansierte investeringsutgifter.

Kommunens fordringer har også økt med tiden. Gjeldsgapet vokste riktignok i noen år etter 2007, men siden har både fordringene og gjelden vokst i relativt lik takt. Ved utgangen av 2. kvartal 2019 utgjorde kommuneforvaltningens nettogjeld drøyt 100 milliarder kroner. 

Revisjon av offentlige finanser

Som en del av hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet er nye tallserier bakover i tid innarbeidet i Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld. For eksempel endringer som skyldes at det er foretatt en del flyttinger av virksomheter eller enheter mellom sektorene i økonomien. Les om revisjonen her. De innarbeidede endringene har særlig effekt på tidsseriene over offentlig bruttogjeld. Bruttogjeld er en størrelse som inkluderer gjeldsobjektene sertifikater og statskasseveksler, obligasjoner og lån, og som ofte brukes ved internasjonale sammenligninger av offentlig gjeldsbelastning.

Som følge av at alle bompengeselskapene er flyttet fra foretakssektoren til statsforvaltningen, er statens gjeld nå revidert opp tilsvarende lånene som disse selskapene har tatt opp. Ved utgangen av 2018 var denne om lag 60 milliarder. Mesteparten av dette låneopptaket er gjort etter 2008 – noe som bidrar til at nettofinansinvesteringene i staten er revidert ned i denne perioden.