Nedgang i statens finansielle formue

I følge statistikken offentlig forvaltnings fordringer og gjeld hadde offentlig forvaltning en netto finansiell formue på 11 583 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal. Statsforvaltningen hadde nettofordringer på 11 757 milliarder mens kommuneforvaltningen hadde en nettogjeld på 174 milliarder. Samlede nettofordringer – både i stats- og kommuneforvaltningen – ble svekket både av at totale fordringer ble redusert og at samlet gjeld økte sammenlignet med ved utgangen av 2019.

Nedgang i aksjekurser motvirkes av valutagevinster

Investeringene i Statens pensjonsfond utland (SPU) – også kjent som Oljefondet – utgjør det meste av statsforvaltningens finansielle formue. Ved utgangen av første kvartal var markedsverdien av SPU på 9 998 milliarder kroner, ned fra 10 088 milliarder ved utgangen av 2019. Fondet hadde en negativ avkastning på 14,6 prosent målt i internasjonal valuta i 1. kvartal. Verdien av fondet målt i norske kroner har likevel ikke sunket med mer enn 0,9 prosent ettersom norske kroner har svekket seg mot valutaene fondet er investert i. Statistikken reflekterer dermed ikke svekkelsen av fondets internasjonale kjøpekraft.

I tillegg til oljefondet investerer staten i norske og nordiske verdipapirer gjennom Statens pensjonsfond Norge (SPN). Verdien av dette fondet var på drøyt 237 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal, noe som er 32 milliarder mindre enn ved utgangen av 2019. Siden det aller meste er investert i Norge er effekten av valutakursene på verdien av SPN liten.

Endret sammensetning av formuen

Kombinasjonen av fall i aksjekurser og valutakursendringer fører også til at sammensetningen av statens formue endrer seg. Tap i form av omvurderinger på statsforvaltningens noterte aksjer utgjorde 770 milliarder kroner i 1. kvartal. Omvurderinger på statens investeringer i obligasjoner var derimot positive og utgjorde 483 milliarder kroner.

Utenom Statens pensjonsfond består statsforvaltningens finansielle formue av utlån, aksjer i forskjellige selskaper og kapitalinnskudd i statsforetak. De største eierandelene er i børsnoterte selskaper som Equinor, DNB og Telenor. Kurstap på aksjer staten eier direkte bidro også til å redusere de samlede fordringene i 1. kvartal.