Økt ulikhet som følge av skatteendringer de siste årene

Skattelettelsene som har blitt gjennomført i perioden 2013 til 2019, har medført at skattesystemet er noe mindre omfordelende nå enn da Solberg-regjeringen tok over i 2013. Det viser rapporten Er skattesystemet mer omfordelende nå?

– Både endringer i inntekts- og formuesskatten og endringer i den indirekte beskatningen trekker i denne retningen. Samlet sett betyr det at inntektsulikheten hadde vært lavere i 2019 om regjeringen hadde opprettholdt skattesystemet slik det var i 2013, sier SSB-forsker Thor Olav Thoresen.

Den samme analysen har tidligere blitt gjort for perioden 2005 til 2013 da vi hadde rødgrønn regjering. Da viste resultatet at skattepolitikken virket mer omfordelende. Denne gangen har det gått i motsatt retning selv om Thoresen understreker at effekten er moderat.

Store endringer i skattesystemet

Årene Solberg-regjeringen har styrt er kjennetegnet av relativt store omlegginger av skattesystemet. Skatten på alminnelig inntekt har blitt redusert fra 28 til 22 prosent.

For å finansiere tapet i skatteinntekter ble det fra og med 2016 lagt om fra toppskatt til trinnskatt. Det ble også gjort endringer i skatt på formue i perioden. Arveavgiften er fjernet og formuesskatten er redusert. Bunnfradraget i formuesskatten har i perioden økt fra 870 000 kroner til 1 500 000 kroner, og satsen har blitt redusert fra 1,1 prosent til 0,85 prosent.

Samlet sett er inntektsulikheten i 2019 noe høyere enn i årene forut for 2013 på grunn av endringene i personbeskatningen. Med andre ord har endringene bidratt til at personskattesystemet er noe mindre omfordelende i 2019 enn i 2013.

– Vi ble litt overrasket over at effektene via lettelsene i formuesskatten ikke førte til større svekkelse i omfordelingen. Årsaken til det er at det er betalt formuesskatt også på lave inntektsnivåer, blant annet av personer som har midlertidig lav inntekt som følge av tap i næring og tap på aksjeinvesteringer. Disse nyter også godt av lettelsene i formuesskatten, sier Thoresen.