Store kursgevinster øker finansformuen

Nye tall fra statistikken offentlig forvaltnings fordringer og gjeld viser at økningen i stats- og kommuneforvaltningens samlede finansformue i 2019 først og fremst var er resultat av store kursgevinster. Av den totale økningen i formuen, skyldes 232 milliarder overskudd i inntektsregnskapet. Resten av økningen, hele 1 619 milliarder, kom som følge av kursgevinster på beholdningen av aksjer, obligasjoner og andre finansobjekter. 

Petroleumsinntektene betyr stadig mindre

Den oppbyggingen av finansformue som har funnet sted i offentlig forvaltning de siste 25 årene henger sammen med forvaltningen av petroleumsressursene og retningslinjene for den offentlige finanspolitikken. Statens petroleumsinntekter, det vil si skatter og utbytte fra petroleumsselskapene, overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland (SPU), mens handlingsregelen begrenser uttak fra fondet. Dermed bidrar petroleumsinntektene direkte til oppbygging av finansformue i offentlig forvaltning.

Fram til 2012 var økningen i finansformue hovedsakelig et resultat av svært høye petroleumsinntekter. Fra 1995 til 2012 økte formuen med nesten 4 700 milliarder kroner. Petroleumsinntektene stod for mer enn 80 prosent av denne økningen. Fra 2013 har disse inntektene vært lavere, mens kursøkningen på aksjer og obligasjoner i SPU har vært stor. Finansformuen økte med om lag 6 800 milliarder fra 2012 til 2019 og petroleumsinntektene stod for en fjerdedel av dette. Resten, det vil si tre fjerdedeler av økningen, var hovedsakelig et resultat av kursgevinster.

Store verdier i aksjer

Stats- og kommuneforvaltningens totale fordringer var om lag 13 500 milliarder kroner ved utgangen av 2019, mens gjelden var på 1 660 milliarder. Nettoformuen på drøyt 11 800 milliarder tilsvarer mer enn 3 ganger størrelsen på BNP. Som andel av BNP har formuen doblet seg siden 2010 og tredoblet seg siden 2004.

Av den totale nettoformuen i 2019 utgjør aksjer og kapitalinnskudd 75 prosent. SPUs beholdning av aksjer utgjør en mer enn tre fjerdedeler av dette, men her finner vi også aksjene i Statens pensjonsfond Norge (tidligere Folketrygdfondet), samt verdien av statens eierandeler i norske foretak, som for eksempel Equinor, Telenor, DNB og Statkraft.