Tall fra kommuneregnskapene viser at de samlede Begrepet omfatter kommunens totale utgifter i forbindelse med investeringer i fast eiendom og anlegg. Begrepet skal si noe om prioritering av nybygging, større utviklingstiltak og andre investeringer innen de enkelte tjenesteområdene og totalt. Se nærmere forklaring av hva som regnes som investering i faktaboks nederst i artikkelen. innen Investeringsutgiftene til VAR omfatter tjenesteområdene Vann, Avløp og Renovasjon/avfall (heretter kalt bare renovasjon). Vann gjelder produksjon og distribusjon av vann, avløp gjelder avløpsnett og avløpsrensing, renovasjon gjelder innsamling, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall. Tømming av septiktank o.l. vil komme dels under kategorien renovasjon og dels under avløp. I denne artikkelen tas tømming av septiktank o.l. med under renovasjon. Investeringsutgiftene som gjelder tømming av septiktank o.l utgjør under en prosent av de totale investeringsutgiftene til VAR i perioden vi ser på her.-tjenestene økte fra drøyt 11 milliarder i 2015 til nesten 23 milliarder i 2023.
Totalt, for alle tjenesteområdene i kommunene, økte investeringsutgiftene med 30 milliarder kroner fra 2015 til 2023, og utgjorde vel 90 milliarder i 2023. Fra figur 1 ser vi at I artikkelen har vi brukt nasjonalregnskapets prisendring for brutto realinvesteringer i kommuneforvaltningen for å beregne utviklingen i investeringsutgiftene i faste 2023-priser. i perioden står for en vesentlig del av økningen i de totale investeringsutgiftene.
Tjenesteområdene innen VAR, grunnskole, helse- og omsorg, samferdsel, kommunale boliger og kultur stod for om lag 80 prosent av investeringsutgiftene i 2023. For de fleste tjenesteområdene, har andelen av totale investeringsutgifter forandret seg lite over perioden vi ser på. Men det har skjedd noe med fordelingen mellom VAR-tjenester og grunnskole i de to siste årene.
VAR opp, grunnskole ned - "Mind the gap"
Det mest iøynefallende ved utviklingen, er "gapet" som åpner seg i figur 2 mellom utviklingen i investeringsutgifter til VAR og til grunnskole fra 2021. Fra å ha tilnærmet lik andel av de totale investeringsutgiftene i årene fra 2015-2021, så går de hver sin vei fra 2021. VAR øker sin andel fra 21 til 25 prosent mens investeringsutgiftene til grunnskole faller omtrent tilsvarende.
For områdene samferdsel, helse- og omsorg og kultur økte andelene av de totale investeringsutgiftene noe fra 2018 til 2019. Andelen for kommunale boliger har hatt en fallende trend i perioden fram til 2021, for så å øke.
Økte investeringer i vann og avløp som følge av gamle rør, klima- og miljøkrav
Av figur 3 ser vi at andelen av de totale investeringsutgiftene til samtlige VAR-tjenester har økt i perioden 2021-2023 og bidrar dermed til den forholdsvis kraftige økningen i andelen av totale investeringsutgifter til VAR som vi så i figur 2.
Størst er økningen for distribusjon og produksjon av vann som økte sin andel med henholdsvis 1,9 og 1,0 Den absolutte differansen mellom to prosenter. For eksempel så økte distribusjon av vann sin andel av de totale investeringsutgiftene fra 7,6 prosent i 2021 til 9,5 prosent i 2023, det vil si en økning på (9,5-7,6) = 1,9 prosentpoeng..
Andelen investeringsutgifter til avløpsnett og avløpsrensing økte begge med 0,7 prosentpoeng og sist og minst så økte andelen investeringsutgifter knyttet til renovasjon med 0,2 prosentpoeng.
Kommunene har over flere år investert i VAR-sektoren gjennom utskifting av gamle rør og annen infrastruktur knyttet både til vannforsyning og avløp samt nybygging og oppgraderinger av vannrenseanlegg og avfallshåndterings-anlegg, jamfør tidligere artikkel om økning i kommunenes investeringsutgifter. Strengere rensekrav for å ivareta miljøet på land, i vann og i havet, krav om økt dimensjonering for å ta unna forventede økte nedbørsmengder samt strengere krav til gjenvinning av avfall er bakgrunnen for økningen i investeringene til VAR.
Når det gjelder den kraftige økningen fra 2021, så kan dette ha sammenheng med økte krav til rensing av nitrogen i avløpsvann. Dette gjelder spesielt for kommunene rundt Oslofjorden. Investeringen i ny hovedvannkilde til Oslo bidrar også til den kraftige økningen i investeringsutgiftene til distribusjon av vann.
Avtakende investeringsbehov i grunnskolen?
Antall barn i grunnskolealder, det vil si barn i alderen 6-15 år, og ikke minst forventing om antall barn i grunnskolealder framover i tid, vil være sentralt beslutningsgrunnlag for kommunene når det gjelder å bygge og oppgradere skoler.
Økningen i andelen av investeringsutgiftene til grunnskole, målt ved høyre akse i figur 4, sammenfaller med en økning i antall barn i alderen 6-15 år i perioden 2016-2018, målt ved venstre akse i figur 4. Deretter flater kurven for antall barn ut, med unntak av et hopp fra 2021 til 2022. Dette hoppet har sammenheng med mottak av flyktningbarn fra Ukraina. Også for perioden 2015 til 2018 kan økningen delvis forklares med økning i antall flyktningbarn i alderen 6-15 år. Den gang blant annet fra Syria.
En Framskrivingen er basert på det såkalte hovedalternativet med middels fruktbarhet, middels levealder og middels innvandring (MMM). av antall barn i alderen 6-15 år anslår et forholdsvis kraftig fall i antall barn i denne aldersgruppen for årene 2024-2032.
Årsaken til det kraftige fallet i andelen av investeringsutgiftene til grunnskole fra 2021 til 2023 vist i figur 2 og 4, kan derfor skyldes en kombinasjon av at man har nådd tilstrekkelig dekning av skolelokaler for å huse dagens grunnskoleelever og at man forventer færre barn i grunnskolealder framover.
Fremdeles vil det nok være behov for vedlikehold av skolebygg, blant annet når det gjelder ventilasjon og generell oppussing. Utgifter til dette vil for det meste dekkes over driftsbudsjettet og ikke komme til uttrykk i investeringsutgiftene. Se faktaboksen «Hva er investering?» for nærmere forklaring og eksempel på skillet mellom hva som regnes som vedlikehold og hva som er investering.
Kommunen investerer, innbyggerne betaler
Kommunenes investeringer finansieres hovedsakelig ved bruk av lån, tilskudd og refusjoner, salgsinntekter og oppsparte midler samt overføring fra driftsregnskapet. Fra figur 5 ser vi at størstedelen av kommunenes totale investeringsutgifter er finansiert med lån i perioden vi ser på her.
For VAR-tjenester vil investeringskostnadene dekkes direkte av innbyggerne gjennom gebyrene de betaler for vann-, avløps- og renovasjonstjenestene. Kostnader knyttet til investeringer i VAR tas med i Kommunens beregningsgrunnlag for å fastsette VAR-gebyrene. gjennom avskrivninger og beregnede renter. Se også Beregning av selvkost - kommuneloven § 15-1.
For investeringer i skolebygg, helse- og omsorgsbygg, kirker og transporttiltak, finnes det statlige rentekompensasjonsordninger hvor formålet er å kompensere kommunene for rentekostnader knyttet til bestemte investeringer. For helse- og omsorgsbygg som fikk oppstarts-tilskudd under handlingsplan for eldreomsorgen i årene 1998–2003 og under opptrappingsplanen for psykisk helse i årene 1999–2004, betaler staten også avdragene.
Kommunenes investeringsutgifter er utgifter til kjøp av nybygg eller eksisterende bygg og anlegg, større utviklingstiltak, maskiner, inventar og annet som kan regnes som varig, og som har en vesentlig verdi. Varig vil si at eiendelen har en levetid på minst tre år. En vesentlig verdi vil si at anskaffelseskostnaden er på minst 100 000 kroner. Jamfør Kommunal regnskapsstandard (KRS) nr. 4. I tillegg til kravene om varighet og vesentlig verdi for at noe skal regnes som investering, skiller man også mellom vedlikehold og påkostning. Dersom et tiltak fører til standardheving, regnes det som påkostning og en investering. Dersom tiltaket fører til at eksisterende standard opprettholdes, så regnes det som vedlikehold. Man ønsker for eksempel å oppgradere ventilasjonssystemet i et skolebygg fra å ha mekanisk lufting via lufteluker til å ha et maskinelt drevet ventilasjonssystem. Da har man fått en standardheving av skolebygget, og utgiftene skal føres i investeringsregnskapet. Et tiltak der man renser luftelukene, vil regnes som vedlikehold, og kostnaden skal føres i driftsregnskapet.
I artikkelen har vi brukt data fra følgende tabeller: Kommuneregnskap 12362: Utgifter til tjenesteområdene, kommunekonsern 12364: Finansielle grunnlagstall, kommunekonsern 12333: Finansiering av investeringene, kommunekonsern Her har vi satt sammen de fire finansieringskildene vist i figur 5, ved å slå sammen enkeltvariable fra tabell 12333. Figuren viser netto-finansiering, dvs at vi har tatt finansieringsinntekter -finansieringsutgifter. Grupperingen er gjort slik: Lån er bruk av lån (netto) og utlån (netto) i investeringsregnskapet. Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter mv. er Oppsparte midler er Befolkning og fremskrevet folkemengde 11805: Folkemengde 31.12., etter alder 08376: Personer med flyktningbakgrunn, etter alder og grupper av landbakgrunn 14282: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter kjønn, alder, innvandringskategori og landbakgrunn Merk at i tabellene 08376 og 14282 er befolkningstallene oppgitt per 1/1, mens i regnskapstabellene og i folkemengdetabellen 11805 er regnskaps- og befolkningstallene oppgitt per 31/12. Man må derfor sammenligne år t i regnskapstabellene og i tabell 11805 med år t+1 i tabellene 08376 og 14282. I tabell 14282 har vi brukt tall for framskrivingen basert på det såkalte hovedalternativet med middels fruktbarhet, middels levealder og middels innvandring (MMM).
