I denne artikkelen spør vi: Hvordan har utviklingen i forsvarsutgifter vært i Norge og Nato, og hva er bra eller utfordrende med andel av BNP står for brutto nasjonalprodukt som er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen. BNP brukes også som et uttrykk for summen av innenlands verdiskaping.som målestokk for forsvarsutgifter? Vi går også inn på hvordan forsvarsutgiftene er sammenlignet med andre formål for offentlige utgifter.
Hvordan ligger Norge an sammenlignet med andre Nato-land?
Svaret på det er at Norge lå litt over gjennomsnittet av Nato-landene i 2014 og helt likt i 2024 når man måler forsvarsutgiftene som prosent av BNP. Vi har beregnet gjennomsnittet for alle Nato-land ut fra andelene for hvert land. Det er da ikke tatt hensyn til at landene har ulik størrelse.
Hovedtrekket er at de fleste land hadde en stor økning i andelene fra 2014 til 2024.
Ellers viser figuren også bl.a. følgende:
- Gjennomsnittet for alle Nato-land har gått mye opp fra 2014 til 2024, fra en andel for forsvarsutgiftene på litt under 1,4 prosent av BNP i 2014 til 2,2 prosent i 2024.
- USA hadde i 2014 klart høyere andel enn alle andre Nato-land, men var i 2024 passert av Polen og Estland.
- USA er også det eneste landet hvor andelen gikk ned fra 2014 til 2024.
- Polen og de baltiske landene hadde både høy vekst fra 2014 til 2024 og høye andeler i 2024.
Hvis man tar hensyn til størrelsen på landenes forsvarsutgifter og BNP, var utviklingen for alle Nato-landene samlet imidlertid annerledes, med en svakere økning fra 2014 til 2024.
Vi ser da at økningen i BNP-andelen for forsvarsutgiftene fra 2014 til 2024 for Nato-landene samlet var beskjeden: fra 2,58 til 2,71 prosent. Denne svakere økningen skyldes at USA sine forsvarsutgifter både i 2014 og 2024 var langt høyere enn forsvarsutgiftene til alle de 30 øvrige Nato-landene til sammen. Også BNP-nivået i USA var høyere enn nivået i de øvrige Nato-landene til sammen, målt i faste priser og valutakurser. Samtidig sank andelen av forsvarsutgiftene i USA målt opp mot BNP (Nato, 17. juni 2024). Den kraftige veksten i de fleste øvrige Nato-landene ble dermed langt på vei utliknet av reduksjonen til USA.
Norges BNP-andel for forsvarsutgifter var noe høyere enn Nato-landene utenom USA (Nato Europa og Canada) for alle årene 2014–2024 med unntak av 2022. Norges forsvarsutgifter var imidlertid ikke spesielt lave dette året, tvert imot vokste de relativ sterkt. Det lave nivået i 2022 for Norge skyldes derimot at BNP-veksten var spesielt høy i 2022. For Norge kan BNP-nivået variere mye fra år til år og varierer gjerne langt mer enn hva som er tilfelle i andre land.
Norges forsvarsutgifter som andel av BNP har variert i de siste drøyt 25 årene
For Norge økte forsvarsbudsjettet i revidert budsjett for 2024. Ved fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett for 2024 sa regjeringen at to-prosentmålet ville nås i 2024 (Regjeringen, 14. mai 2024). Også Nato sitt estimat for 2024, som er basert på rapportering fra Forsvarsdepartementet, tilsier at to-prosentmålet ble nådd i 2024. Nato sitt estimat viser at Norges forsvarsutgifter utgjorde om lag 2,2 prosent av BNP i 2024. For 2024 har vi brukt denne andelen i artikkelen.
Økningen i forsvarsutgiftene i 2024 ble rekordstor, opp hele 26 prosent fra året før. Forrige rekord var fra 2006, med 16 prosent.
Målt som andel av BNP har forsvarsutgiftene utviklet seg slik:
Figuren viser at siden 1999 er 2024 det første året der Norges forsvarsutgifter kommer over 2 prosent av BNP.
Forsvarsutgifter i prosent av BNP øker fra et år til det neste når forsvarsutgiftene øker prosentvis mer enn BNP gjør. At forsvarsutgiftene øker som prosent av BNP, betyr derfor ikke nødvendigvis at forsvarsutgiftene øker mye. Oppgangen kan like gjerne skyldes svak BNP-vekst. Dette gjør det krevende å forstå om en oppgang (eller nedgang) i forsvarsutgiftene som en prosentandel av BNP skyldes en økt satsing på forsvar eller svak utvikling i BNP. For Norge er det for eksempel slik at den sterkt fallende utviklingen i forsvarsutgifter som andel av BNP fra 2020 til 2022 som vises i figur 3 ikke kommer fra lav vekst i forsvarsutgifter, men skyldes spesiell høy vekst i BNP i 2021 og 2022.
Hvordan fordeler offentlige utgifter seg på ulike formål?
Vi kan dele offentlig forvaltnings utgifter etter ulike formål. Ett av formålene er forsvar.
I 2023 gikk om lag 91 milliarder kroner til formålet forsvar, tilsvarende 3,9 prosent av totale offentlige utgifter. Den store økningen i forsvarsutgifter fra 2023 til 2024 skyldes blant annet økt bistand til Ukraina. Nato sin prognose tilsier at utgiftene til forsvar i 2024 var om lag 115 milliarder kroner i 2024, tilsvarende 4,5 prosent av totale utgifter.
For 2023 fordelte Norges offentlige utgifter seg på følgende ti hovedformål, der forsvar rangerte som nummer seks på lista:
Forsvarsutgiftene skiller seg ut fra utgiftene til de fleste øvrige formål ved at investeringer utgjør en høy andel av de totale utgiftene: 37 prosent gikk til investeringer i 2023.
Til sammenlikning utgjorde investeringer kun 11 prosent av de totale offentlige utgifter til alle formål under ett.
Andelen av utgiftene som går til investeringer har vært høy siste 5-6 årene sammenliknet med årene før dette. Hovedårsaken til dette er anskaffelse av nye jagerfly av typen F35.
I langtidsplanen for Forsvaret foreslo regjeringen ytterligere økning i andelen av utgiftene som skal gå til investering. Dette har blitt et omdiskutert tema.
Hvilke konsekvenser har økte forsvarsutgifter?
I regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren fra april 2024 er det lagt opp til en økonomisk opptrappingsplan for perioden 2025-2036 (Regjeringen, 5. april 2024). I planen legges det opp til en gradvis opptrapping for forsvarsutgiftene, til en andel av BNP på mellom 3 og 4 prosent i 2036. Etter at planen ble ferdigstilt har flere diskutert forhold som kan tilsi behov for ytterligere opptrapping.
For å se nærmere på hvordan økte forsvarsutgifter kan bli som andel av offentlige utgifter og som beløp, har vi tatt utgangspunkt i tall for 2024 og tre tenkte tilfeller der forsvarsutgiftene utgjør henholdsvis 3, 4 og 5 prosent av BNP. Disse alternative prosentsatsene gir forsvarsutgifter på henholdsvis 156, 208 og 260 milliarder kroner, og dette utgjør en økning fra nivået i 2024 på 41, 94 og 146 milliarder kroner.
Vi har videre tatt utgangspunkt i at vi er i starten av langtidsplanen for forsvarssektoren og at opptrappingen til henholdsvis 3, 4 og 5 prosent skjer gradvis frem til 2036. Deretter holdes nivået uforandret. Som tidligere vist svinger BNP mye fra år til år og vokser over tid. Men når vi ser på hvordan forsvarsutgiftene kan bli i beløp og som andel av offentlige utgifter framover, ser vi bort fra eventuell realvekst for BNP i perioden og forholder oss til 2024-priser. Den fremtidige utviklingen i forsvarsutgifter og andel av totale utgifter vil da bli slik:
Bildet er at utgiftsøkningene til forsvar er ganske moderate de første årene. Videre blir forskjellene i forsvarsutgiftene mellom de tre alternativene store når opptrappingsperioden er ferdigstilt i 2036. Forsvar vil også legge beslag på langt større andel av de totale utgiftene i 2036 enn i dag. Eksempelvis vil en eventuell opptrapping av forsvarsutgifter til 5 prosent av BNP innebære at over 10 prosent av de totale offentlige utgiftene vil brukes på forsvarsformål. Det er mer enn det som brukes på utdanning og langt over nivået for forsvar i 2024 som var 4,5 prosent.
Vi ser for oss at det finnes følgende tre måter å dekke disse eventuelle merutgiftene på:
- redusere utgifter på andre områder, enten gjennom å senke standarder/dekningsgrader eller gjennom effektiviseringer
- øke inntektene
- hente mer fra Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det egentlig heter, ble etablert etter at vi fant olje i Nordsjøen. Fondet ble opprettet for å skjerme økonomien vår for svingninger i oljeinntektene. Det er også en finansiell reserve og et generasjonsfond, slik at både vi som lever nå og fremtidige generasjoner kan ha glede av oljeformuen (Norges Banks Investment Management, 2025).
Hver av disse finansieringskildene kan ha negative virkninger som vi ikke kommer nærmere inn på i denne artikkelen. I praksis vil de eventuelle økte forsvarsutgiftene ses i sammenheng med utgiftsbehovet til øvrige formål når statsbudsjettet utarbeides, og eventuelle økte utgifter til forsvar vil ikke dekkes inn isolert fra finansieringen av øvrige offentlige utgifter. Videre vil prioriteringer for offentlige utgifter til andre formål enn forsvar, effekten av effektiviseringstiltak, innsparingsmuligheter, skatter og avgifter mv., samt størrelsen på overføringene fra Oljefondet også ses i sammenheng når fremtidige statsbudsjettet utarbeides.
Bjertnes, G.H.M, Holmøy, E & O. Slettebø (2024). Nasjonalbudsjettet 2025: Uansvarlig ansvarlighet. Samfunnsøkonomen, 2024, 5. utgave. https://www.samfunnsokonomen.no/tema/nasjonalbudsjettet-2025uansvarlig-ansvarlighet/ Finansavisen. (2025, 4. mars). Flere partier vil bruke enda mer på Forsvaret – sier ja til over 3 prosent av BNP. Flere partier vil bruke enda mer på Forsvaret – sier ja til over 3 prosent av BNP | Finansavisen Forsvarets Forum. (2025, 8. januar). Trump: Nato-landene bør bruke 5 prosent av BNP på forsvar. https://www.forsvaretsforum.no/donald-trump-europa-forsvar/trump-nato-landene-bor-bruke-5-prosent-av-bnp-pa-forsvar/416266 Fosse, Anders L. (2025, 29. mars) Frykter Norge gjentar tabbe: Topper disse forsvarstallene. Nettavisen. https://www.nettavisen.no/nyheter/norge-gjentar-tabbe-topper-disse-forsvarstallene/s/5-95-2345673 Harildstad, A & O. Slettebø. (2024, 4. august). Meninger. Ukraina-støtten må beregnes separat. VG. https://www.vg.no/nyheter/i/5Epkk1/ukraina-stoetten-maa-beregnes-separat Nato. (2024, 17. juni). Press Release. Defence Expenditure of NATO Countries (2014-2024). Tabell 3, s. 9 og tabell 5, s. 11. 240617-def-exp-2024-en.pdf Nato. (2024, 18. juni). Defence expenditures and NATO’s 2% guideline. NATO - Topic: Defence expenditures and NATO’s 2% guideline Norges Banks Investment Management. (2025). Dette er Oljefondet. https://www.nbim.no/no/om-oss/om-oljefondet/ NRK. (2025, 7. mars). Urix forklarer. Trump: Vil ikke beskytte Nato-land som ikke betaler nok. Trump: Vil ikke beskytte Nato-land som ikke betaler nok – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer NTB & Sabrina Alfonso. (2025, 4. april). Stoltenberg: Norge bruker 3,3 prosent av BNP på forsvar i 2025. TV2. https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/67efc91e0cc42eec07654a35/stoltenberg-norge-bruker-33-prosent-av-bnp-pa-forsvar-i-2025 Regjeringen. (2024, 5. april). Forsvarsløftet – for Norges trygghet. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-87-s-20232024/id3032217/ og https://www.regjeringen.no/contentassets/27e00e5acc014c5ba741aacfff235d99/no/sved/forsvarsloftet.pdf Regjeringen. (2024, 5. april). Styrker forsvarsevnen med 600 milliarder. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/styrker-forsvarsevnen-med-600-milliarder/id3032880/ Regjeringen. (2024, 14. mai). Noreg oppnår NATOs to-prosentmål allereie i år. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/noreg-oppnar-natos-to-prosentmal-allereie-i-ar/id3038973/ Regjeringen. (2024, 6. juni). Historisk enighet om langtidsplanen for Forsvaret. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/enighet-om-regjeringens-langtidsplan/id3043564/ Statistisk sentralbyrå. (2006, 24. oktober). COFOG-klassifikasjon av offentlig forvaltningsutgifter etter formål. Norges offisielle statistikk D364. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_d364/nos_d364.pdf Statistisk sentralbyrå. (2025, 11. februar). Nasjonalregnskap. Statistikkbanktabell 09189: Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrelse, år og statistikkvariabel. https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap Statistisk sentralbyrå. (2025, 6. mars). Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter. Statistikkbanktabell 09189: Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrelse, år og statistikkvariabel. https://www.ssb.no/offentlig-sektor/offentlig-forvaltning/statistikk/offentlig-forvaltnings-inntekter-og-utgifter
