Ved utgangen av 3. kvartal 2024 utgjorde nettofordringer til offentlig forvaltning 21 311 milliarder kroner, viser nye tall fra offentlig forvaltnings fordringer og gjeld. Dette tilsvarer rundt 4,3 millioner kroner per innbygger i Norge.
Finansformuen består av Statens pensjonsfond utland (SPU), og andre eiendeler som offentlig forvaltning har. Verdien på SPU var 18 870 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2024, og utgjør derfor drøyt 88 prosent av nettofordringene.
Endring i nettofordringer kan deles inn i Transaksjoner er i denne forbindelsen overskudd eller underskudd fra offentlige inntekter og utgifter. og Omvurderinger er resultatet av svingninger i kronekurs og børsen. Dette kan også betegnes som kursgevinster ved oppgang, og kurstap ved nedgang.. Det er nær sammenheng mellom overskuddet i offentlig forvaltning og statens inntekter fra petroleumsvirksomhet. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til SPU. Nettofordringene i offentlig forvaltning er også utsatt for svingninger i valutakurser, ettersom mesteparten av beholdningene er i euro og amerikanske dollar.
Tallene for 2014k1 er akkumulerte transaksjoner og omvurderinger for perioden 1995k1-2014k1. har både omvurderinger og transaksjoner vært positive over tid. Det er nettopp her man ser en stor samlet vekst i kursgevinster i nyere tid. Ved utgangen av 3. kvartal 2024 skyldes om lag 60 prosent av nettofordringene omvurderinger. 5 år tidligere, ved utgangen av 3. kvartal 2019, hadde om lag 50 prosent av nettofordringene sin bakgrunn i omvurderinger, og like mye skyldtes transaksjoner.
Fortsatt stigende gjeld i kommuneforvaltningen
Ved utgangen av tredje kvartal 2024 har gjeld i obligasjoner, lån og Sertifikatlån er et kortsiktig lån med løpetid inntil ett år. i kommuneforvaltningen økt med 9,7 prosent, sammenlignet med utgangen av samme kvartal året før. I verdi representerte denne veksten 71,5 milliarder kroner. Kommuneforvaltningen har hatt en konstant vekst i gjeld over tid, som følge av et underskudd under mesteparten av 2000-tallet. Dette henger sammen med et relativt høyt investeringsnivå. En økt gjeld i kommuneforvaltningen er et sårbarhetspunkt over tid, spesielt ved økninger i lånerenten eller lavere skatteinntekter.
Ikke all gjeld belaster kommuneøkonomien. Kompensasjonsordninger fører til at staten blant annet dekker renteutgifter for lån innen enkelte investeringsområder. Noe av gjelden er også videreformidlet til selskaper eller privatpersoner. En del gjeld er også knyttet til tjenester som direkte finansieres av gebyrer fra innbyggere. Dette gjelder særlig vann-, avløps- og renovasjonstjenestene.
Hoveddelen av kommuneforvaltningens gjeld ligger under lån, og dette er posten som også har økt mest. På et år har lånegjeld i kommuneforvaltningen vokst med 11 prosent fra 3. kvartal 2023 til 3. kvartal 2024. Til sammenligning har obligasjons- og sertifikatgjeld en samlet vekst på 7 prosent i samme periode.