Nye tall fra Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser et overskudd på 837 milliarder kroner i 2023. Dette er en nedgang fra det eksepsjonelle året 2022, der overskuddet var på hele 1459 milliarder kroner. Dersom man sammenligner bakover i tid er likevel overskuddet i 2023 svært høyt.
Samlet sett lå statens petroleumsinntekter på 829 milliarder kroner i 2023, som er en nedgang fra 1455 milliarder i 2022. Hovedårsaken til fallet er en reduksjon i gassprisene. Eksportverdien av naturgass var 55 prosent lavere i 2023 enn i 2022, og dette påvirker statens inntekter gjennom skatter og eierutbytte.
Balanse mellom inntekter og utgifter
Det er nær sammenheng mellom petroleumsinntektene og størrelsen på overskuddet i offentlig forvaltning. Dersom man ser på overskuddet utenom petroleum finner man at dette vaker rundt null over tid. Et unntak fra dette var under koronapandemien, da utgiftene oversteg inntektene utenom petroleumsinntekter som følge av tiltakene som ble iverksatt. I etterkant av pandemien er de offentlige finansene tilbake til den langsiktige trenden med balanse mellom utgifter og inntekter utenom petroleum.
Økning i stønader
Offentlig forvaltnings totale utgifter økte med 9 prosent fra 2022 til 2023, og stønader er en av utgiftspostene som økte mest. I absolutte tall er det alderspensjon som trekker mest opp, som både skyldes at det ble flere pensjonister og at gjennomsnittspensjonen økte. Sykepenger bidro også til å trekke stønadene opp, med en økning på 15 prosent fra 2022 til 2023. Dette må ses i sammenheng med det svært høye sykefraværet i 2023. Prosentvis er det også en stor økning i introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad, som følge av økt antall flytninger.
