Oppdaterte tall fra offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at inntektene økte med 198 milliarder fra 2022 til 2023, når man ser bort fra løpende petroleumsinntekter. Drøyt én tredel av økningen skyldes økte inntekter fra skatter, avgifter og brukerbetalinger. To tredeler av veksten kom som følge av økte renter og utbytter fra Oljefondets investeringer i utenlandske kapitalmarkeder, samt andre eierinntekter.
Nedgang i samlet skattetrykk
I vurderinger av samlet skattetrykk eller skattebelastning benyttes ofte summen av skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier sett opp mot verdiskapingen, målt ved BNP. I en slik sammenheng må BNP forstås som et anslag på det totale skattegrunnlaget. For Norges del er det hensiktsmessig å holde petroleumssektoren, som bidrar med forbigående inntekter til staten, gjennom skatter og direkte eierinntekt, utenfor en slik sammenligning.
De samlede skattene i 2023 tilsvarte 42,8 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Dette er under gjennomsnittet for den seneste 15-års perioden, som er 43,4 prosent. Forrige gang skattene målt som andel av BNP var under 43 prosent var i 2014.¹
Stabile personskatter – reduserte avgifter
De samlede skattene er summen av en lang rekke enkeltstående skatter og avgifter. I figuren nedenfor er disse gruppert i seks hovedgrupper. Den dominerende gruppen er skatter fra personlige skatteytere. Den består av skatt på inntekt og formue til stats- og kommuneforvaltningen, samt trygdeavgift til folketrygden. Inntektene fra personskattene var i 2023 om lag på nivå med gjennomsnittet for perioden fra 2007 til 2019. Bak de stabile samlede personskattene ligger en skjerpelse av formuesskatten og lettelse i inntektsskatten.
Fremtredende i figur 3 er de svært høye personskattene i 2021. Denne midlertidige inntektsøkningen skyldtes høye skatter som følge av at aksjonærer tok ut ekstraordinært store utbytter fra sine selskaper dette året.
Særavgifter og eiendomsskatt utgjorde 3,3 prosent av BNP i 2023 – en vesentlig nedgang fra 2007, da tilsvarende tall var 5,1 prosent. Reduksjonen kan i hovedsak forklares av lavere motorvognbeskatning som følge av avgiftsfritak for elbiler. Også avskaffelsen av særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer, alkoholfrie drikkevarer og mineralolje bidrar til nedgangen.
Selskapsskattene er blant skattene som varierer mest fra år til år. I denne gruppen inngår ordinær selskapsskatt og finansskatt på overskudd, samt grunnrenteskatt på vannkraftproduksjon og havbruk. De høye selskapsskattene i 2022, som falt noe tilbake i 2023, må ses i sammenheng med oppgang i energipriser og økt grunnrenteskatt fra kraftprodusenter.
Fremdeles stort overskudd inkludert petroleumssektoren
Oppdaterte kvartalstall, der også inntekter fra petroleumssektoren er inkludert, viser at overskuddet i offentlig forvaltning er beregnet til 683 milliarder kroner for firekvartalers perioden til og med 3. kvartal 2024. Det er 300 milliarder lavere enn tilsvarende periode ett år tidligere. Nedgangen skyldes særlig lavere inntekter fra petroleumsnæringen – blant annet som følge av at gassprisene har gått ned fra toppnivåene.
Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planla publiseringer i november og desember 2024. Publiseringene er nå utsatt til 2025.
¹ Avsnitt lagt til den 11. desember kl. 11.10
