Foreløpige tall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser en historisk sterk økning i inntektene. Utviklingen har sin bakgrunn i den svært høye eksporten av petroleumsprodukter, særlig naturgass, som fant sted i 2022. En vesentlig del av disse eksportinntektene tilfaller staten, gjennom skatter og eierutbytte.
De samlede petroleumsinntektene i 2022 er beregnet til 1 457 milliarder kroner – det desidert høyeste som er målt i statistikken. Gjennom ordinær skatt og særskatt fra oljeselskapene anslås det at staten hentet inn 884 milliarder kroner, noe som er nær en tredobling sammenlignet med 2021. Inntektene fra statens direkte eierskap i olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg, kjent som SDØE, var også historisk høye i 2022. Driftsresultatet i SDØE var på om lag 530 milliarder kroner. Tilsvarende tall for 2021 var 182 milliarder kroner.
Midlertidig skatteøkning etter høye utbytter
Selv med de historisk høye inntektene fra petroleumssektoren, var fremdeles skatter og avgifter fra husholdninger og foretak den største inntektskilden for det offentlige i 2022. Disse skattene og avgiftene er beregnet til 1 580 milliarder kroner, noe som tilsvarer en andel på drøyt 44 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Andelen er litt lavere enn i 2021, men noe høyere enn i perioden 2012-2020. Den relativt høye andelen i 2021 har sammenheng med en midlertidig økning i inntektsskattene fra personlige skatteytere som følge av ekstraordinært høye utbytter fra norske foretak dette året.
Samsvar mellom inntekter og utgifter
Retningslinjene for finanspolitikken bestemmer at petroleumsinntektene skal overføres til Statens pensjonsfond Utland (SPU) og investeres i utenlandske finansmarkeder. Samtidig kan den antatt langsiktige avkastningen på fondsmidlene tilføres de offentlige budsjettene. Det betyr at inntektene utenom petroleumsinntekter om lag vil tilsvare de totale offentlige utgiftene over tid. Denne sammenhengen var sterk i tiårsperioden 2010-2019. Under koronapandemien i 2020 og 2021 var imidlertid utgiftene høyere enn inntektene eksklusive petroleumsinntektene. Dette var blant annet en følge av økte utgifter til inntektssikring for husholdningene og kompensasjonsordninger rettet mot næringslivet. De nyeste tallene viser at de offentlige finansene er tilbake i balanse i 2022.
Innbetalt skatt til kommuneforvaltningen opp 12 prosent
Foreløpige tall for kommuneforvaltningen viser at de bokførte skatteinntektene økte kraftig fra 2021 til 2022. Til sammen ble det innbetalt 264 milliarder kroner i inntekts- og formuesskatt til kommuner og fylkeskommuner i 2022. Det er 29 milliarder mer enn året før, og tilsvarer en vekst på 12 prosent. Den sterke veksten har blant annet sammenheng med at de påløpte personskattene som de store utbyttene i 2021 medførte, i stor grad ble betalt inn i 2022.
På utgiftssiden anslås det at investeringene i bygninger, veier og annen realkapital økte med 11 prosent fra 2021 til 2022. Også renteutgiftene økte kraftig. Det bokførte underskuddet er beregnet til 17 milliarder. Det er om lag 7 milliarder mer enn i 2021.
Siden forrige publisering av statistikken er det frigitt nye tall for skattepliktige inntekter og formue for personer og selskaper. Disse tallene, som viser at de påløpte skattene i 2021 ble høyere enn tidligere anslått, er nå innarbeidet i denne statistikken. Dette medfører at skatteinntektene i stats- og kommuneforvaltningen er oppjustert med henholdsvis 20,6 og 5,9 milliarder kroner i 2021.
