Nye tall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser en svært sterk økning i inntektene, mens utgiftene har en mer normal utvikling. Dette bidrar til et svært høyt overskudd i offentlig forvaltning.
Økte petroleumsinntekter
En stor del av inntektsøkningen det første kvartalet i 2022 er knyttet til petroleumsinntekter. Beregnet skatt på petroleum er høyere enn noen gang tidligere, en sterk kontrast til de lave petroleumsskattene i 2020. I tillegg til skattene bidrar også et rekordhøyt uttak fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) til inntektsøkningen.
Mot normalisering av formålsfordelingen
I tillegg til nye tall for første kvartal 2022, frigjøres også formålsfordelte utgifter for 2021 i denne publiseringen. Tallene viser at fordelingen av ressursbruken mellom ulike tjenesteområder er i ferd med å normalisere seg etter store finansielle rystelser i 2020.
En betydelig del av de ekstra utgiftene som ble bevilget i 2020 for å motvirke negative effekter av nedstengingen av samfunnet var rettet inn mot næringslivet. I statistikken resulterte dette i at utgifter under formålet næringsøkonomi økte markant. Før pandemien, representert med året 2019, utgjorde utgiftene til næringsøkonomiske formål 11 prosent av de totale utgiftene. I 2020 økte denne andelen med hele 3 prosentenheter, til 14 prosent. Flere av støtteordningene var virksomme også i 2021 og andelen av utgiftene som går til næringsøkonomiske formål var 12 prosent – fortsatt noe høyere enn før pandemien.
Påløpte skatter for 2021 revideres kraftig i denne publiseringen. Påløpte personskatter oppjusteres med 26,4 milliarder kroner. Økningen fordeler seg på stats- og kommuneforvaltningen med henholdsvis 8,6 og 17,8 milliarder. Revisjonen må ses i sammenheng med ny informasjon om uttak av utbytter. En varslet økning av utbytteskatten for personlige aksjonærer fra 1. januar 2022 førte til at personlige skattytere tok ut mye mer utbytte enn vanlig i 2021 – en vesentlig del av dette mot slutten av året.
