66077_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/aar
66077
Mindre underskudd i kommuneforvaltningen
statistikk
2012-02-20T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2011

Varianter av statistikken:

Statistikken beskriver inntektene og utgiftene i stat og kommune. Sammen med statistikken over fordringer og gjeld gir den et helhetlig bilde av sektorens økonomiske stilling.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mindre underskudd i kommuneforvaltningen

Foreløpige tall fra offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at kommuneforvaltningen i 2011 hadde et underskudd på mellom 16 og 17 milliarder kroner, målt i bokførte verdier. Dette er betydelig lavere enn i de tre foregående årene.

Det anslås at de totale inntektene i kommuneforvaltningen 2011 økte med omtrent 7 prosent, til om lag 384 milliarder kroner. Veksten ligger noe over anslaget i nasjonalbudsjettet. I 2011 ble sammensetningen av inntektene i kommunene endret, noe som påvirket veksten i de ulike inntektskomponentene. Kommunenes skattøre ble satt ned, og dette ga en reduksjon på 3,2 prosent i kommunenes skatteinntekter. Fylkene hadde på sin side en skattevekst på 4,5 prosent. Totalt ga dette om lag 2 prosent reduksjon i kommuneforvaltningens skatteinntekter.

Økning i overføringer fra staten og utbytteinntekter

Som kompensasjon for de reduserte skatteinntektene fikk kommunene en betydelig økning i rammeoverføringene fra staten. For kommuneforvaltningen totalt ga dette en økning på nesten 14 prosent i overføringer fra staten. Statens overføringer er kommuneforvaltningens største inntektspost, og representerte om lag 45 prosent av de totale inntektene i 2011. Videre skjedde det en betydelig vekst i utbytteinntektene, som økte med nær 3 milliarder.

Kommuneforvaltningens utgifter økte moderat

Kommuneforvaltningens totale utgifter, det vil si summen av løpende utgifter og kapitalutgifter, økte med nær 17 milliarder kroner, eller knapt 4,5 prosent, fra 2010 til 2011. Totalt beløp utgiftene seg til 401 milliarder kroner i 2011.

Lønnskostnader utgjør litt over halvparten av de løpende utgiftene i kommuneforvaltningen. Lønnskostnadenes vekst varierte i perioden 2007 til 2009 fra 8 til drøyt 10 prosent. I 2010 var veksten nede på 5 prosent, men økte til 6 prosent i 2011. De innrapporterte regnskapene tyder videre på en moderat økning på om lag 4 prosent i utgifter til kjøp av varer og tjenester, samt en reduksjon i stønader til husholdninger.

Kommuneforvaltningen har bak seg en periode med betydelig vekst i bruttoinvesteringer i fast realkapital. Veksten har imidlertid de siste par årene stoppet opp, og foreløpige tall for 2011 indikerer (målt i løpende priser) en svak reduksjon. Året før var det fortsatt høy vekst, men dette skyldtes forvaltningsreformen som innebar at fylkene i 2010 fikk ansvaret for betydelig flere kilometer veg. Som følge av det ble en større andel av investeringene i vegsektoren innlemmet i kommuneforvaltningen. Hvis man ser på investeringsnivået uten disse vegsektorinvesteringene, var det lav investeringsvekst (målt i løpende priser) også i 2010. Målt i faste priser var det en reduksjon. Økningen i kommuneforvaltningens kapitalslit i 2010 skyldes også forvaltningsreformen.

Underskudd og den netto finansielle posisjon

Kommuneforvaltningen har de senere årene hatt underskudd, det vil si negativ nettofinansinvestering. Det har gitt en økende negativ netto finansiell formue, noe som innebærer at gjelden er større enn fordringene og de andre finansielle eiendelene. Denne utviklingen fortsatte også i 2011.

Les mer om kommuneforvaltningens finansielle eiendeler og gjeld på http://www.ssb.no/finsek/ .

De foreløpige tallene er i Tabell 10 ”Kommuneforvaltningen. Bokførte verdier. Millioner kroner”.

Beregninger og usikkerhet

Publiseringen bygger på et utvalg av foreløpige regnskaper (akkumulerte kvartalsregnskaper) for kommuner og fylkeskommuner. Det er derfor usikkerhet knyttet til tallene. Dette gjelder særlig kapitalutgifter og formuespostene. Erfaringsmessig vil disse endre seg fra foreløpig til endelig regnskap, og tallene må derfor tolkes med forsiktighet.