Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2011

Offentlig forvaltnings totale inntekter summerte seg til 1 573 milliarder kroner i 2011, opp 149 milliarder kroner sammenlignet med året før. De totale utgiftene økte med 61 milliarder kroner, til 1 203 milliarder, i samme periode.

Statsforvaltningens inntekter opp 140 milliarder

Statsforvaltningens inntekter økte med 140 milliarder kroner fra 2010 til 2011. Økningen kan særlig knyttes til vekst i statens inntekter fra petroleumsvirksomheten. Statens petroleumsinntekter består av skatter og avgifter fra virksomheter engasjert i utvinning av petroleum og eierinntekter fra Statoil og SDØE (Statens direkte eierandeler i petroleumsvirksomheten). Økt skatt på inntekt og formue, unntatt ved utvinning av petroleum, bidro også til inntekstveksten. I tillegg medvirket høyere inntekter fra andre avgifter og økte trygde- og pensjonspremier til veksten. .

Kraftig vekst i utbetalingene av alderspensjoner

Statsforvaltningens utgifter økte fra 897 milliarder kroner i 2010 til 953 milliarder i 2011. Økningen skyldes især økte overføringer til kommuneforvaltningen og kraftig vekst i utbetalingene til alderspensjon. Utbetalingene til alderspensjon var 152 milliarder kroner i 2011, en økning på drøyt 11 prosent fra 2010.

Den kraftige veksten i utbetalinger av alderspensjoner skyldes blant annet en økning i antall pensjonister under 67 år. Fra 2011 ble det mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden fra man fylte 62 år, og det opparbeides pensjonsrettigheter til og med fylte 75 år. Fleksibelt uttak i folketrygden er utformet slik at den årlige pensjonen vil bli høyere jo senere den tas ut. Alderspensjon kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting av pensjon. Andelen av befolkningen i aldersgruppen 62-66 år og som er i et arbeidsforhold har økt i 2011 i forhold til i 2010, det viser tall fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Det ser dermed ut til at mange ønsker å kombinere arbeid og pensjon. Arbeidsdepartementet regner med at i underkant av 25 000 personer under 67 år tok ut alderspensjon i 2011.

Når det gjelder uførepensjoner, er veksten lav. Anslåtte utgifter er 59 milliarder kroner i 2011, drøyt 1 milliard mer enn i 2010. Etter et par år med sterkt økende utbetalinger til arbeidsløshetsstønader etter finanskrisen høsten 2008, gikk disse ned med 1 milliard kroner fra 2010 til 2011.

Endret sammensetning av kommuneforvaltningens inntekter

Kommuneforvaltningens totale inntekter økte med omtrent 8 prosent, til nær 383 milliarder kroner. I 2011 ble sammensetningen av kommuneforvaltningens inntekter endret, i det kommunenes skattøre ble satt ned. Totalt var det en reduksjon på om lag 2 prosent i kommuneforvaltningens skatteinntekter. Som kompensasjon for reduserte skatteinntekter fikk kommunene en betydelig økning i rammeoverføringene fra staten. For kommuneforvaltningen totalt ga dette en økning på nær 15 prosent i overføringer fra staten. Statens overføringer er kommuneforvaltningens største inntektspost, og representerte om lag 45 prosent av de totale inntektene i 2011. Videre skjedde det en betydelig vekst i uttak fra forretningsdrift og utbytteinntekter, som hver økte med omtrent 3 milliarder kroner.

Moderat utgiftsvekst og lavere underskudd

Kommuneforvaltningens totale utgifter, det vil si summen av løpende utgifter og investeringer, økte med knapt 6 prosent fra 2010 til 2011. Totalt beløp utgiftene seg til 404 milliarder kroner i 2011. Lønnskostnader utgjør litt over halvparten av de løpende utgiftene i kommuneforvaltningen, og disse økte med om lag 7 prosent i 2011. Det var videre en moderat økning på om lag 4 prosent i utgifter til kjøp av varer og tjenester.

Kommuneforvaltningen har tidligere hatt betydelig vekst i bruttoinvesteringer i fast realkapital. Veksten er redusert de siste par årene, og det var en vekst på 2 prosent målt i løpende priser i 2011.

Kommuneforvaltningen hadde i 2011 et betydelig lavere underskudd enn de foregående årene. Målt i påløpte verdier var underskuddet på 21,6 milliarder kroner, om lag 6,5 milliarder mindre enn året før.

Størst utgifter til sosial beskyttelse

Sosial beskyttelse er fortsatt den største utgiftsgruppen hvis man klassifiserer statsforvaltningens utgifter etter formål, dette til tross for en moderat nedgang i 2011. Nedgangen skyldes at overføringer til kommuneforvaltningen som tidligere var øremerket utgifter til barnehager, nå gis som en del av rammeoverføringene. Disse klassifiseres dermed som overføringer av generell karakter mellom forvaltningsnivåene, en undergruppe av alminnelig offentlig tjenesteyting. Grunnet denne omklassifiseringen er alminnelig offentlig tjenesteyting grupperingen som viser størst vekst fra 2010 til 2011. For offentlig forvaltning samlet, vil denne omleggingen ikke påvirke tallene da interne overføringer er eliminert.

Kommuneforvaltningens utgifter til sosial beskyttelse, som inkluderer blant annet alderdom og barnehage, økte med 8,5 prosent i 2011. Utgifter til utdanning økte moderat med 2 prosent. De to nevnte utgiftsgruppene utgjør omtrent halvparten av de totale utgiftene for kommuneforvaltningen.