92665_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/aar
92665
Større underskudd i kommuneforvaltningen
statistikk
2013-02-13T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter2012

Statistikken beskriver inntektene og utgiftene i stat og kommune. Sammen med statistikken over fordringer og gjeld gir den et helhetlig bilde av sektorens økonomiske stilling.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Større underskudd i kommuneforvaltningen

Foreløpige tall for kommuneforvaltningens inntekter og utgifter viser en økning i underskuddet fra 19 milliarder til 23 milliarder kroner, målt i bokførte verdier. Underskuddet er fortsatt noe under nivået fra 2010.

De totale inntektene i kommuneforvaltningen anslås til om lag 410 milliarder for 2012. Dette er 5,7 prosent mer enn for 2011. I underkant av 40 prosent av de totale inntektene i 2012 kom inn i form av skatteinntekter. Skatteveksten i kommuneforvaltningen var i 2012 på 7,1 prosent. Overføringer fra staten anslås til om lag 187 milliarder kroner, noe som er i overkant av 8 prosent mer i enn 2011. En annen viktig inntektskilde for kommuneforvaltningen er salgsinntekter og brukerbetalinger. I statistikken benevnes disse gebyrinntekter, og utgjør om lag 12 prosent av de totale inntektene, eller nesten 50 milliarder kroner i 2012. Disse økte med 5 prosent sammenlignet med 2011.

Kraftig økning i overføringer til statsforvaltningen

De totale utgiftene i kommuneforvaltningen 2012 er anslått til om lag 433 milliarder kroner, 6,5 prosent mer enn for 2011. Den klart største utgiftsposten i kommuneforvaltningen er lønnskostnader, de utgjør over halvparten av de totale utgiftene. Kommune- og fylkesregnskapene tilsier en vekst i lønnskostnader på 8 prosent, til rundt 227 milliarder kroner. Over halvparten av lønnskostnadene er innenfor to formålsgrupper, helse og sosial beskyttelse. Her finner vi tjenesteområder som kommunehelse, pleie og omsorg av eldre og funksjonshemmede og barnehager. Bakgrunnsdata viser at disse tjenestene står for over halvparten av total lønn, og de har også den sterkeste veksten i lønnskostnadene, i overkant av 9 prosent sammenliknet med 2011.

En annen stor utgiftspost er kjøp av varer og tjenester. Dette utgjør nesten en femdel av de totale driftsutgiftene. Veksten i kjøp av varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon anslås til rundt 3 prosent, som er noe under veksten fra året før på knapt 4 prosent. Kjøp av varer og tjenester beløper seg til om lag 77 milliarder kroner for 2012.

Overføringer til statsforvaltningen økte kraftig, fra 3 milliarder kroner i 2011 til om lag 7 milliarder kroner i 2012. Denne kraftige veksten skyldes innføringen av samhandlingsreformen i 2012.

Betydelige bruttoinvesteringer i realkapital

Bruttoinvesteringene i realkapital er betydelige, og anslått til om lag 52 milliarder kroner. Det tilsvarer 5 prosent vekst sammenlignet med 2011. Det ble investert mer i vei, kultur og miljøvern i 2012. Andre tjenesteområder, blant annet skole, barnehager og sosiale omsorgstjenester, fikk mindre investeringsmidler sammenlignet med 2011. Nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital anslås til omtrent 15 milliarder kroner. Dette er på samme nivå som i 2011.

SamhandlingsreformenÅpne og lesLukk

Samhandlingsreformen er en insentivbasert reform som startet i 2012, med intensjoner om en mer økonomisk bærekraftig helsesektor, blant annet ved mer forebygging av helseplager gjennom tidlig innsats i stedet for bare å reparere. Dette ønskes oppnådd ved å flytte deler av tjenestene nærmere der folk bor og gjennom større samarbeid mellom sykehusene og kommunene. Gjennom reformen får derved kommunene større ansvar for innbyggernes helse. Dette innebærer blant annet kommunal medfinansiering av somatisk behandling på sykehusene, og at kommunene overtar det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Fra 2016 blir kommunene også pliktig til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Reformen finansieres ved omdisponering av statlige midler fra helseforetakene til kommunene. I 2012 anslås dette til om lag 5 milliarder kroner.

Beregninger og usikkerhetÅpne og lesLukk

Publiseringen bygger på et utvalg av foreløpige regnskaper (akkumulerte kvartalsregnskaper) for kommuner og fylkeskommuner. Det er derfor usikkerhet knyttet til tallene. Dette gjelder særlig pensjonsdelen av lønnsutgifter, kapitalutgifter og formuespostene. Erfaringsmessig kan disse endre seg fra foreløpig til endelig regnskap. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet.