Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2012

Offentlig forvaltnings inntekter anslås til 1 655 milliarder kroner i 2012, en økning på drøyt 5 prosent fra 2011. Statens petroleumsinntekter består av skatter og avgifter fra virksomheter engasjert i utvinning av petroleum samt eierinntekter fra Statoil og SDØE (Statens direkte eierandeler i petroleumsvirksomheten). Petroleumsinntektene vokste med knapt 8 prosent i 2012, noe som er betydelig lavere enn året før, da veksten var på 25 prosent.

Vekst i utbetalinger til alderspensjoner

Offentlig forvaltnings utgifter er beregnet til 1 251 milliarder for 2012. Nesten halvparten av de offentlige utgiftene består av lønnskostnader og kjøp av varer og tjenester som inngår i offentlig tjenesteproduksjon, mens knapt en tredel er pensjoner og andre stønader til husholdningene, blant annet gjennom folketrygden. Alderpensjoner har økt betydelig de to siste årene. Regnskapene viser en vekst på henholdsvis 12 prosent i 2011 og 10 prosent i 2012, blant annet som følge av flere personer under 67 år mottar alderspensjon. Dette kan ses i sammenheng med pensjonsreformen. Fra 2011 ble det mulig å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år, og det opparbeides pensjonsrettigheter til og med fylte 75 år.

Overskuddet for 2012, målt ved nettofinansinvesteringer, er anslått til 404 milliarder kroner. Overskuddet er høyt både i historisk og internasjonalt perspektiv, og gjør Norge i stand til å bygge opp en betydelig finansformue gjennom Statens pensjonsfond utland.

Økende bruk av bompenger

Offentlige veiinvesteringer finansiert av bompenger har økt kraftig de siste årene. Bompengeinntektene i forvaltningen er innkrevde midler som er overført til staten og kommunene fra de offentlige bompengeselskapene. Inntektsføringen i statistikken skjer i takt med at investeringene foretas. Beløpene er derfor ikke nødvendigvis de samme som er innbetalt av bilistene. Fra 2011 til 2012 økte de bompengefinansierte investeringene i forvaltningen med over 30 prosent, til drøyt 9 milliarder kroner. Dette skyldes bruk av bompengefinansiering på flere store nye veiprosjekter – blant annet E6 – i tillegg til økt bruk av denne finansieringsformen på allerede igangsatte prosjekter.

Større ansvar for kommuneforvaltningen

Forvaltnings- og samhandlingsreformen har medført at kommunene og fylkeskommunene har fått et større ansvar for offentlige velferdstjenester i Norge. Gjennom forvaltningsreformen i 2010 ble ansvaret for 17 200 kilometer av riksveinettet og 78 fergesamband overført fra staten til fylkeskommunene. Dette innebar en økt økonomisk belastning for kommuneforvaltningen i form av drift, vedlikehold og investeringer, og dette er kompensert gjennom økte overføringer fra staten.

I 2012 trådte samhandlingsreformen i kraft. Reformen medførte at 5 milliarder kroner i statlige overføringer ble flyttet fra sykehusene til kommunene. Kommunene overtok samtidig en del av finansieringsansvaret for sykehusene – det vil si kommunene betaler direkte for en del av kostnadene ved sykehusene. I tillegg overtok kommunene ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Den nye ordningen gir helseforetakene muligheten til å ilegge kommunene døgnmulkt for pasientene som ikke blir hentet tilbake til hjemkommunen. Dette gjør det mer lønnsomt for kommunene å etablere et tilbud til disse pasientene. Ønskede effekter av reformen er sterkere fokus på forebygging og helsefremmende arbeid i kommunene, samt et bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus når det gjelder helsetjenester.

På kort sikt vil ikke samhandlingsreformen påvirke tallene i oppstillingen over offentlig forvaltnings inntekter og utgifter da overføringer mellom undersektorene, staten og kommunene, er eliminert. Ser man derimot på kommuneforvaltningen isolert sett, vil man se en sterk vekst i overføringer både fra og til staten, da sykehusene regnes som en del av statsforvaltningen. Dette vises blant annet i kommuneforvaltningens utgifter, der overføringene til staten øker med mer enn 5 milliarder kroner i 2012. På sikt vil også lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og investeringer øke i den grad kommunene bygger opp et tilbud til de utskrivningsklare pasientene.

I 2012 økte inntektene i kommuneforvaltningen med om lag 6 prosent til nær 412 milliarder kroner, målt i bokførte verdier. Veksten i utgiftene var noe lavere og underskuddet sank følgelig, fra 19 milliarder til 16 milliarder kroner. Underskuddet utgjør i underkant av 4 prosent av de totale inntektene i kommuneforvaltningen. Februartallene som omhandlet kommuneforvaltningens bokførte inntekter og utgifter viste et høyere underskudd. Dette anslaget var bygd på foreløpige regnskaper fra kommuneforvaltningen. Lønnskostnadene er nå revidert ned betydelig som følge av nye aktuarberegnede pensjonskostnader. Dette forklarer i stor grad reduksjonen i underskuddet.

De fem siste årene har kommuneforvaltningen et samlet underskudd på mer enn 100 milliarder kroner, målt i bokførte verdier. Et høyt investeringsnivå over tid har bidratt til dette. Akkumuleringen av underskuddene har ført med seg en sterkt voksende gjeld for sektoren.