Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 1993-1999

Etter det svake 1998-året økte det finansielle overskuddet i offentlig forvaltning igjen i fjor. Økte inntekter fra petroleumsvirksomheten trekker opp overskuddet, mens fortsatt sterk utgiftstakt i både stats- og kommuneforvaltningen demper størrelsen på veksten i nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning. Den høye oljeprisen i 1999 førte til en sterk vekst i overføringene fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). På den annen side viser de foreløpige regnskapstallene at skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum nesten ble halvert sammenlignet med 1998. Dette henger blant annet sammen med at oljeskattene betales inn etterskuddsvis. Totalt bidrar dette til at overskuddet i statsforvaltningen ikke øker like sterkt som man skulle tro tatt i betraktning den høye oljeprisen i 1999. Kommuneforvaltningens underskudd økte med nesten 80 prosent sammenlignet med 1998. Til tross for at inntektene økte sterkere i 1999 enn året før, fortsetter utgiftene å øke enda sterkere. Det er særlig investeringsutgiftene som bidrar til å svekke underskuddet i kommuneforvaltningen.

Vekst i de offentlige utgifter

Statsforvaltningen fortsetter sin sterke utgiftsvekst i 1999. Totale utgifter steg med 6,6 prosent mot 6,7 prosent i 1998. Selv om veksttakten er omtrent uendret sammenlignet med 1998, er den mer enn doblet sammenlignet med årene 1993-1997. Stønader til husholdninger opprettholder sin sterke vekst med en økning på 7,4 prosent i 1999 mot 7,5 prosent i 1998. Som i 1998 er det alders- og uførepensjoner som bidrar sterkest, men også en sterk vekst i sykepenger i 1999 bidrar til denne veksten. De løpende overføringene økte markant sammenlignet med 1998, og mesteparten skyldes økte overføringer til kommuneforvaltningen. Overføringene steg med 7,2 milliarder kroner til 84,1 milliarder. Dette tilsvarer en vekst på 9,4 prosent mot 6,3 prosent i 1998. I tillegg steg kapitalutgiftene med 15,1 prosent til tross for den sterke økningen på 51,1 prosent i 1998. Mesteparten skyldes at staten betalte Luftfartsverket 2,3 milliarder kroner for overtagelsen av Fornebu.

Kommuneforvaltningens totale utgifter fortsetter sin sterke vekst og steg 8,5 prosent i 1999. Dette er en sterkere vekst enn årene 1997 og 1998 da den var på henholdsvis 7,4 og 8,1 prosent. Kjennetegnet for disse to årene var en sterk økning i konsumet samtidig som investeringene økte kraftig. Grunnskolereformen i 1997 og satsing på eldrereformen i 1998 var årsaken til den sterke veksten i investeringene sammenlignet med 1996. Konsumet i kommuneforvaltningen viste i 1999 en svakere veksttakt enn de to foregående årene. Veksten var på 6,6 prosent mot 9,5 og 9,6 prosent i henholdsvis 1997 og 1998. Det er særlig svakere vekst i lønnskostnadene som bidrar til den lavere veksttaksten i 1999. Det som særmerker 1999 er den sterke økningen i kapitalutgiftene. De økte med 17,8 prosent sammenlignet med året før. Videreføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen er noe av drivkraften bak denne økningen.

Økt overskudd i statsforvaltningen

I 1999 økte totale inntekter i statsforvaltningen med 6,2 prosent sammenlignet med året før. Igjen er det oljevirksomheten som påvirker inntektsendringene sterkest. Fra vedleggstabellene ser vi at i 1998 gikk totale inntekter, for første gang på 1990-tallet, ned fra året før. Fjoråret representerer i så måte et skifte, ved at totale inntekter øker igjen i forhold til året før. Den høye oljeprisen i 1999 genererer et solid løft i overføringene fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) til statskassen. Overføringene fra petroleumsvirksomheten var i 1999 på 32,5 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på nesten 71 prosent sammenlignet med året før. På den annen side trekker skatt på inntekt og formue i motsatt retning. De gikk ned med 8,3 milliarder kroner i forhold til året før og skyldes at de betales inn etterskuddsvis.

Sterk vekst i kommuneforvaltningens underskudd

Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen, som omfatter både primær- og fylkeskommunene, har siden 1994 vist et stadig økende underskudd. I 1999 vokste underskuddet med 4,8 milliarder kroner og er nå totalt på 11,0 milliarder. Siden 1997 betyr dette mer enn en seksdobling av underskuddet i kommuneforvaltningen.

Til tross for den sterke veksten i underskuddet, vokste totale inntekter i kommuneforvaltningen med 6,2 prosent i 1999 mot 5,5 prosent året før. Det er de statlige overføringene som trekker opp de totale inntektene med en vekst på 9,5 prosent eller nesten 8 milliarder kroner. På den annen side trekker skatteinntektene ned de totale inntektene. Skatteinntektene økte med 1,5 prosent mot en vekst på henholdsvis 5,5 og 4,1 prosent i 1997 og 1998.

Tabeller:

• Tabell 1 Offentlig forvaltning. Enkelte hovedstørrelser. 1993-1999. Mill. kr. og i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP)
• Tabell 2 Offentlig forvaltning(1). Inntekter og utgifter etter art. 1993-1999. Mill. kr
• Tabell 3 Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art. 1993-1999. Mill. kr
• Tabell 4 Statskassen medregnet folketrygden. Inntekter og utgifter etter art. 1993-1999. Mill. kr
• Tabell 5 Andre stats- og trygderegnskap. Inntekter og utgifter, etter art. 1993-1999. Millioner kroner
• Tabell 6 Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art. 1993-1999. Mill. kr
• Tabell 7 Kommuner. Inntekter og utgifter etter art. 1993-1999. Mill. kr
• Tabell 8 Fylkeskommuner. Inntekter og utgifter, etter art. 1993-1999. Millioner kroner
• Tabell 9 Sektor for skatteinnkreving mv. Inntekter og utgifter etter art. 1993-1999. Mill. kr
• Tabell 10 Offentlig forvaltning. Totale utgifter, etter formål. 1993-1999. Millioner kroner og prosent
• Tabell 11 Statsforvaltningen. Totale utgifter, etter formål. 1993-1999. Millioner kroner og prosent
• Tabell 12 Kommuneforvaltningen. Totale utgifter, etter formål. 1993-1999. Millioner kroner og prosent