Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 1994-2000

Det er i all hovedsak den høye oljeprisen og dollarkursen som forklarer den sterke veksten i offentlig forvaltnings inntekter. Økningen i oljeinntektene kommer til uttrykk både gjennom statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren (SDØE) og gjennom økte skatteinntekter.

Økte overføringer fra SDØE

Det er Statoil som på vegne av staten forvalter SDØE, og overskuddet fra utvinning av olje og gass på norsk sokkel fremkommer derfor som overføringer fra statens forretningsdrift i statsregnskapet. Inntektene fra petroleumsvirksomheten har vært stigende siden 1994 med unntak av 1998. At inntektene fra SDØE ble redusert i 1998 skyldes fremfor alt fallet i oljeprisen. Driftsoverskuddet fra petroleumsvirksomheten utgjorde i 2000 95,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en tredobling i forhold til 1999, da overføringene fra SDØE utgjorde 32,5 milliarder.

Økte petroleumsskatter

I tillegg til inntektene som skriver seg fra statens direkte engasjement, mottar statsforvaltningen skatteinntekter fra samtlige operatørselskaper på norsk sokkel. SDØE er imidlertid fritatt for denne skatten. Statsregnskapet viser at bokført skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum var 54,8 milliarder kroner i 2000. Det tilsvarer en økning på 368 prosent eller 43,1 milliarder kroner i forhold til 1999, da petroleumsskattene totalt utgjorde 11,7 milliarder. Siden oljeskattene betales inn etterskuddsvis vil de påløpte skatteinntektene være høyere enn de bokførte i en periode med stigende oljepris (jf. tabell 2).

Styrket kommuneøkonomi

Foreløpige tall viser at kommuneforvaltningen fikk et underskudd før lån på om lag 7,3 milliarder kroner. Dette er en betydelig forbedring fra året før, da underskuddet var på nesten 10 milliarder. Resultatmålet underskudd før lån som beskriver utviklingen av kommunenes økonomi både med hensyn til drift og investeringer, har vist en årlig forverring gjennom siste halvdel av 1990-tallet. Denne trenden synes nå å være brutt. Den store forbedringen skyldes hovedsakelig nedgang i investeringsnivået, men også kommuneforvaltningens sparing økte, noe som indikerer forbedring også i driften av kommuner og fylkeskommuner.

Både inntekter og utgifter økte kraftig også i 2000. I tillegg til de store inntektene fra statlige overføringer og av skatteinntekter, ser vi at inntekter fra renter og utbytte vokste fra et allerede høyt nivå i 1999, noe som indikerer at inntekter fra salg og omdanning av elektrisitetsverk fortsetter. På utgiftssiden var veksten i lønnskostnadene dominerende. Totale lønnskostnader i kommuneforvaltningen var 133,2 milliarder kroner i 2000. Det er 6,5 prosent høyere enn året før, da lønnskostnadene var på 124,9 milliarder.