Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 1995-2001

Nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning tilsvarer 14,4 prosent av BNP. Dette er det samme overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser.

Nedgangen i overskuddet kan forklares ut fra petroleumsvirksomheten. Restruktureringen av statens direkte deltakelse i petroleumsvirksomheten (SDØE) og salg av SDØE-andeler til Statoil, medførte at nettodriftsinntekter fra SDØE falt fra 95 milliarder i 2000 til 76 milliarder i 2001

Økte petroleumsskatter

I tillegg til inntektene fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren, mottar statsforvaltningen skatteinntekter fra samtlige operatørselskaper på norsk sokkel. SDØE er imidlertid fritatt for denne skatten. Høy oljepris og sterk dollarkurs deler av året ga høye skatteinntekter. Statsregnskapet viser bokført skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum på vel 106 milliarder kroner i 2001. Dette tilsvarer en økning på hele 93 prosent i forhold til 2000, da petroleumsskattene utgjorde 55 milliarder.

Kommuneøkonomien: Større underskudd

Foreløpige tall for 2001 viser at kommuneforvaltningen fikk et underskudd før lån på 6,9 milliarder kroner. Dette er en forverring på om lag 1,4 milliarder i forhold til året før, da underskuddet var på 5,5 milliarder kroner. Resultatmålet "Underskudd før lån" beskriver utviklingen av kommunenes økonomi både med hensyn på drift og investeringer, og de foreløpige regnskapstallene viser at primærkommunene har redusert sitt underskudd med cirka 700 millioner kroner sammenlignet med 2000, mens fylkeskommunene har hatt en økning i underskuddet på om lag 2 milliarder kroner. Det store underskuddet for fylkeskommunene må ses i sammenheng med overføring av ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene til staten 1. januar 2002.

Både kommuneforvaltningens inntekter og utgifter økte i 2001. I tillegg til store skatteinntekter og statlige overføringer, har inntekter fra renter og utbytte vokst kraftig fra 2000, blant annet inntekter fra kommunale kraftverk. På utgiftssiden er veksten i lønnskostnader dominerende. Totale lønnskostnader i kommuneforvaltningen var på om lag 145,6 milliarder kroner i 2001, og dette er en økning på 10,3 prosent sammenlignet med 2000. Overføringene til private og rentekostnadene har også økt sammenlignet med tall for 2000.