Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 1990-2001

Tallrevisjonen innebærer endringer i tallene for stats- og kommuneforvaltningens formålsgrupperte utgifter. Revisjonsarbeidet omfatter i tillegg en oppjustering av offentlig forvaltnings konsum, blant annet på grunn av nye kapitalslitsberegninger og en oppjustering av påløpte skatter. Tallrevisjonen representerer likevel ingen store endringer i de reviderte tallene som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP), fordi BNP målt i løpende priser også er oppjustert for alle årene tilbake til 1991.

Ny formålsgruppering

Som et ledd i gjennomføringen av tallrevisjonen av offentlig forvaltnings finanser er den nye internasjonale formålsgrupperingen innarbeidet i tidsseriene for staten og kommunene. Ny formålsgruppering, som betegnes COFOG (Classification Of the Functions Of Government), er tilbakeført til 1990. Den nye formålsgrupperingen ble vedtatt av FN, OECD, Verdensbanken, IMF og EU våren 1999, og med den reviderte grupperingen tilfredsstiller Norge de nye internasjonale rapporteringskravene på dette området.

Formålsgruppering av utgifter

Formålsgruppering av offentlig forvaltnings utgifter innebærer at utgiftene fordeles etter hva som er hovedhensikten eller formålet med utgiften. Formålsgrupperingen følger den internasjonale standarden i SNA/ESA. Denne klassifikasjonen benyttes både i finansstatistikken og nasjonalregnskapet, og internasjonalt av FN og OECD. Klassifikasjonen betegnes COFOG (Classification of the Functions Of Government).

Figur 1 viser totale utgifter i offentlig forvaltning fordelt etter formål i 1991 og 2001. Av de totale utgiftene i 1991 utgjorde gruppen sosiale omsorgstjenester 36,6 prosent. I 2001 hadde dette økt til 38,7 prosent. Økningen kan forklares med økte utgifter til formålsgruppene alderdom og sykdom og uførhet . Utgifter knyttet til alderdom utgjorde i 1991 13,9 prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter, mens de i 2001 hadde steget til 15,3 prosent. Utgiftene til sykdom og uførhet steg med 1,6 prosentpoeng, fra 10,0 prosent i 1991 til 11,6 prosent i 2001.

En annen stor utgiftspost er helsepleie . Målt i prosentpoeng er veksten størst i denne formålsgruppen når vi sammenligner 1991 og 2001. I 1991 var utgiftene her på 13,0 prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter, mens i 2001 utgjorde disse utgiftene 16,7 prosent - en økning på 3,7 prosentpoeng. Økningen skyldes i stor grad økte utgifter til helseinstitusjoner .

Utgiftene til utdanning økte fra 11,9 til 13,7 prosent. I denne formålsgruppen er det utgifter til grunnskoler som har økt mest, fra 4,6 prosent i 1991 til 5,6 prosent i 2001.

Formålsgruppene boliger og nærmiljø og miljøvern reduseres noe, men målt i prosent av de totale utgiftene er disse gruppene små. Den største reduksjonen finner sted i formålsgruppen næringsøkonomiske formål . Fra å utgjøre 13,3 prosent av de totale utgiftene i 1991, ble utgiftene redusert til 9,1 prosent i 2001.

Formålsgruppen politi , rettsvesen mv . økte fra 1,7 prosent i 1991 til 2,2 prosent i 2001. Utgiftene til forsvar er 1,3 prosentpoeng lavere i 2001 sammenlignet med 1991. I 2001 utgjorde disse utgiftene 4,5 prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter.

Den siste formålgruppen alminnelig offentlig tjenesteyting går ned fra 12,2 prosent i 1991 til 10,4 prosent i 2001. Reduksjonen her skyldes lavere utgifter knyttet til offentlige gjeldstransaksjoner.

Nærmere om sosiale omsorgstjenester

Den nye formålsgrupperingen av offentlig forvaltnings inntekter og utgifter gir grunnlag for en mer informativ gruppering av de ulike sosiale trygdeytelsene. Det er folketrygden som sørger for utbetalinger til personer som på grunn av alder, uførhet eller andre grunner ikke har inntektsgivende arbeid. I 2001 utgjorde utgiftene til sosiale omsorgstjenester 241,5 milliarder kroner.

Diagrammene nedenfor viser hvordan samlede utgifter til sosiale omsorgstjenester fordeles på de ulike undergruppene i 1991 og 2001.

I 2001 utgjør ugifter til formålet alderdom 39 prosent av de samlede utgiftene til sosiale omsorgstjenester. Det tilsvarer en økning på 1 prosentpoeng i forhold til andelen i 1991. Parallelt med dette ser vi at andelen som utbetales til sykdom og uførhet har steget fra 27 prosent i 1991 til 30 prosent i 2001.

Figur 3 viser at de store utgiftsgruppene, sykdom og uførhet , alderdom og barn og familie i perioden 1990 til 2001 har hatt en relativt stabil andel av de totale utgiftene i formålsgruppen sosiale omsorgstjenester .

Offentlig konsum

Tallrevisjonen har medført en oppjustering av offentlig konsum. Dette har først og fremst sammenheng med at det er innført en ny metode for beregning av kapitalslit i offentlig forvaltning som har gitt en kraftig økning i kapitalslitet. Endret føringsmåte av underskuddet i Statens pensjonskasse fra statlige overføringer til lønnskostnader har dessuten bidratt til en økning i statsforvaltningens lønnskostnader. Videre er stønader til medisinsk utstyr blitt omgruppert fra stønader til husholdninger til produktkjøp til husholdninger.

Omgruppering av anleggsvirksomhet vesentlig tilknyttet Statens vegvesen har gitt økte lønnskostnader og produksjon i forvaltningen, men har ikke gitt økt offentlig konsum.