Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2005

Den kraftige veksten i offentlig forvaltnings inntekter skyldes først og fremst høye oljepriser som gir store inntekter fra petroleumssektoren. Økningen i oljeinntektene kommer i hovedsak til uttrykk gjennom overføringer fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren (SDØE) og gjennom økte skatteinntekter.

Statsforvaltningen mottar skatteinntekter fra samtlige operatører som er engasjert i de ulike olje- og gassutvinningsfeltene på norsk sokkel. SDØE, som inngår i statsforvaltningen, er fritatt fra å betale skatt. Statsregnskapet viser at bokført skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum var på 165 milliarder kroner i 2005. Dette er en økning på 51 milliarder, eller 45,1 prosent, i forhold til året før da tilsvarende petroleumsskatter utgjorde 114 milliarder kroner. Fra petroleumssektoren betales de beregnede skattene for første halvår i oktober samme år, mens beregnede skatter for annet halvår betales i april året etter. I perioder med stigende oljepris og økte petroleumsinntekter vil dermed de påløpte petroleumsskattene være større enn de bokførte, siden deler av skatten betales inn etterskuddsvis (jf. tabell 2). Både 2004 og 2005 er klare eksempler på dette.

I tillegg til petroleumsskattene mottar statsforvaltningen overskuddet fra SDØEs andeler på norsk sokkel. Overskuddet fremkommer som overføringer fra statens forretningsdrift i statsregnskapet. Driftsoverskuddet fra SDØE utgjorde 100 milliarder kroner i 2005. Dette tilsvarer en økning på 29,7 prosent sammenlignet med 2004, da overskuddet i SDØE var på 77 milliarder kroner.

De totale utgiftene i offentlig forvaltning økte fra 739 milliarder i 2004 til 767 milliarder i 2005, noe som tilsvarer en vekst på 3,7 prosent. Det er økte pensjonsstønader og lønnskostnader som bidrar mest til økningen i utgiftene. Overskuddet, målt ved nettofinansinvesteringer, ble i 2005 på 301 milliarder kroner, en økning på 100 milliarder fra 2004. Petroleumsvirksomheten alene frembrakte et overskudd i offentlig forvaltning på over 300 milliarder (rettet 16. mars 2006 kl. 1245). I denne beregningen inngår påløpte petroleumsskatter, avgifter, overføringer, renter og utbytte, investeringer samt andre inntekter og utgifter knyttet til petroleumssektoren.

Redusert underskudd i kommuneforvaltningen

Inntektene i kommuneforvaltningen var 215 milliarder kroner i 2005, en økning på 7,0 prosent fra året før. Inntektsøkningen kan knyttes til økte skatteinntekter og overføringer fra statsforvaltningen. De totale utgiftene var på 222 milliarder kroner, en økning på 5,3 prosent fra 2004. Det var først og fremst økte lønnskostnader som bidro til veksten i kommuneforvaltningens utgifter. En jevn økning i overføringer til private bidro også til utgiftsveksten, mens investeringene var omtrent uendret.

En økning i totale inntekter på 14 milliarder kombinert med en vekst i samlede utgifter på vel 11 milliarder ga et redusert underskudd i kommuneforvaltningen. Underskuddet målt ved nettofinansinvesteringene er beregnet til drøye 7 milliarder kroner for 2005. Dette er en forbedring på nesten 3 milliarder sammenlignet med året før. Sparingen i kommuneforvaltningen, det vil si løpende inntekter fratrukket løpende utgifter, utgjorde i underkant av 2 milliarder kroner i 2005. Sparingen var negativ i de to foregående årene.

Tallene bygger på foreløpige regnskaper fra kommunene, og må tolkes med forsiktighet.

Det frigis nye tall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter for 2005 den 28. april 2006. Denne publiseringen omfatter også offentlig forvaltnings utgifter etter formål (Cofog).