Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 2005

De totale utgiftene i offentlig forvaltning økte fra 739 milliarder i 2004 til 763 milliarder i 2005. Overskuddet målt ved nettofinansinvesteringer ble i 2005 på 303,5 milliarder kroner, en økning på 108,0 milliarder fra 2004. Økningen i overskuddet skriver seg i hovedsak fra økte petroleumsinntekter til statsforvaltningen. Samtidig viser nettofinansinvesteringene at det har vært en forbedring i kommuneøkonomien i forhold til 2004.

Økt overskudd i statsforvaltningen

Statsforvaltningens totale inntekter i 2005 utgjorde 902 milliarder kroner, en økning på 16,0 prosent fra året før. Den kraftige veksten i inntektene skyldtes først og fremst høye oljepriser som genererte store inntekter fra petroleumssektoren. Økningen i oljeinntektene kommer i hovedsak til uttrykk gjennom overføringer fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren (SDØE) og gjennom økte skatteinntekter.

Statsforvaltningen mottar skatteinntekter fra samtlige operatører som er engasjert i de ulike olje- og gassutvinningsfeltene på norsk sokkel. SDØE, som inngår i statsforvaltningen, er fritatt fra å betale skatt. Statsregnskapet viser at bokført skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum var på 165 milliarder kroner i 2005. Dette er en økning på 51 milliarder i forhold til året før. I tillegg til petroleumsskattene mottar statsforvaltningen overskuddet fra SDØEs andeler på norsk sokkel. Overskuddet fremkommer som overføringer fra statens forretningsdrift i statsregnskapet. Driftsoverskuddet fra SDØE utgjorde 100 milliarder kroner i 2005. Dette tilsvarer en økning på 29,7 prosent sammenlignet med 2004.

Statsforvaltningens totale utgifter beløp seg til 634 milliarder kroner i 2005. Nettofinansinvesteringene i statsforvaltningen ble dermed beregnet til 267 milliarder, en økning på 101 milliarder fra året før.

Petroleumsvirksomheten alene frembrakte et overskudd på over 300 milliarder. I denne beregningen inngår påløpte petroleumsskatter, avgifter, overføringer, renter og utbytte, investeringer samt andre inntekter og utgifter knyttet til petroleumssektoren. Fra petroleumssektoren betales de beregnede skattene for første halvår i oktober samme år, mens beregnede skatter for annet halvår betales i april året etter. I perioder med stigende oljepris og økte petroleumsinntekter vil dermed de påløpte petroleumsskattene være større enn de bokførte, siden deler av skatten betales inn etterskuddsvis (jf. tabell 9). Både 2004 og 2005 er klare eksempler på dette.

Redusert underskudd i kommuneforvaltningen

Totale inntekter i kommuneforvaltningen var på 215,3 milliarder kroner, en økning på 14,7 milliarder fra 2004. Inntektsøkningen kan særlig knyttes til økte skatteinntekter og overføringer fra staten. Løpende utgifter er beregnet til 211,1 milliarder kroner, en økning på 10,2 milliarder fra året før. Det var først og fremst økte lønnskostnader som bidro til utgiftsøkningen. Totale inntekter fratrukket løpende utgifter gir sparing, som dermed anslås til 4,3 milliarder i 2005, en forbedring på 4,5 milliarder fra året før. Kapitalutgiftene i kommuneforvaltningen er beregnet til 7,3 milliarder. Resultatet i 2005 målt ved nettofinansinvesteringene, det vil si sparing fratrukket kapitalutgifter, er et underskudd på om lag 3,1 milliarder. Dette er en forbedring på 7,1 milliarder fra året før.

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål

Offentlig forvaltning samlet viser at det var formålsgruppene sosial beskyttelse, helse og utdanning som representerte de største andelene av totale utgifter. Utgifter til sosial beskyttelse representerte 40,5 prosent av totale utgifter, og utgjorde 309,2 milliarder kroner i 2005. Helse- og utdanningsformål utgjorde henholdsvis 17,2 og 14,0 prosent av totale utgifter.

Sammenlignet med 2000 har utgiftene innenfor hver av formålsgruppene økt i absolutte tall, men sammensetningen av de ulike gruppene har endret seg noe. I 2000 utgjorde utgifter til sosial beskyttelse 38,6 prosent av samlede utgifter, og har dermed økt med 1,9 prosentpoeng frem til 2005. Formålene innenfor denne gruppen har også endret seg noe innbyrdes, blant annet ved at utgifter til sykdom og uførhet har økt sin andel av totale utgifter i offentlig forvaltning med 3,9 prosentpoeng, mens utgiftsandelen til alderdom er redusert med 3,0 prosentpoeng i samme tidsrom. I 2005 utgjorde disse formålene henholdsvis 15,6 og 12,9 prosent av totale utgifter. Utgiftsandelen til helseformål har også økt siden 2000, og utgjorde 1,0 prosentpoeng mer i 2005. Utgiftsandelene til næringsøkonomiske formål og forsvar er redusert med henholdsvis 2,1 og 0,9 prosentpoeng i forhold til 2000. Det er særlig reduksjon i utgiftsandelene til transport og primærnæringene som bidrar til reduksjonen i andelen til næringsøkonomiske formål.

Reviderte tall for offentlig forvaltning

Statistisk sentralbyrå presenterer nå reviderte tall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter for årene 2004 og 2005. Totale inntekter for 2004 er nedjustert med 4,7 milliarder kroner, og viser nå 934,8 milliarder. Nedjusteringen av totale inntekter i 2004 er først og fremst et resultat av lavere beregnet ordinær inntektsskatt og særskatt fra petroleumssektoren. I tillegg kom en nedjustering i beregnet fellesskatt for etterskuddspliktige for sektorer utenom petroleumsvirksomheten. Totale utgifter for 2004 er uendret.

Offentlig forvaltnings totale utgifter for 2005 er justert ned med 3,3 milliarder og utgjør nå 763,3 milliarder kroner. Nedjusteringen skriver seg i hovedsak fra lavere beregnede kapitalutgifter, overføringer og lønnskostnader i kommuneforvaltningen. Nye tall for kommuneforvaltningens inntekter og utgifter 2005 medfører en betydelig revisjon i forhold til anslaget som ble publisert i mars 2006. Dette er et resultat av at et stort antall endelige regnskaper er innarbeidet i publiseringen. Forrige anslag bygget på foreløpige regnskaper. Løpende utgifter i kommuneforvaltningen er revidert ned med om lag 1,7 milliarder til 211,1 milliarder. Dette skyldes i hovedsak endrede anslag for lønnskostnader og overføringer til kommunal forretningsdrift. Kapitalutgiftene i kommuneforvaltningen er beregnet til 7,3 milliarder, knapt 2 milliarder lavere enn forrige anslag.

For inntektene i 2005 er det kun mindre endringer. Totale inntekter for 2005 er justert ned med 0,3 milliarder i forhold til tidligere beregnet, og utgjør nå 1 066,9 milliarder kroner. Revisjonen av 2005-tallene viser økte nettofinansinvesteringer på 3,0 milliarder fra tidligere publisering den 16. mars 2006. Overskuddet målt ved nettofinansinvesteringer er nå estimert til 303,5 milliarder kroner i 2005.