Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 1995-2005

Det siste tiåret har det vært en sterk vekst i forvaltningens inntekter. Totale inntekter beløp seg til over 1 000 milliarder kroner i 2005, mer enn dobbelt så mye som i 1995 da de var på 474 milliarder kroner (alle beløp er i løpende priser). Veksten de siste årene skyldes først og fremst høye oljepriser som genererer store inntekter fra petroleumssektoren. Økningen i oljeinntektene kommer gjennom inntektsoverføringer fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren (SDØE) og gjennom skatteinntekter.

Økte overskudd tross utgiftsvekst

Utgiftene har også steget betydelig i det samme tidsrommet, fra 444 milliarder kroner i 1995 til 766 milliarder kroner i 2005. Overføringer til private utgjorde 192 milliarder i 1995, og økte til 318 milliarder i 2005. Pensjonsstønader står for størst andel av de totale overføringene, og har vært jevnt økende i hele perioden. Sykepenger, fødselspenger og attføringsstønader har økt mest relativt sett. Konsum i offentlig forvaltning utgjorde henholdsvis 204 og 391 milliarder i 1995 og 2005, men inntektene har økt relativt sett mer enn utgiftene. Nettofinansinvesteringene som andel av BNP utgjorde 3,2 prosent i 1995, mens den tilsvarende andelen i 2005 var på 15,2 prosent. Dette tallet svinger en del, særlig på grunn av inntektene fra petroleumsvirksomheten, og utviklingen fra år til år må tolkes med varsomhet.

Sammenlignet med andre land står Norge i en særstilling på grunn av verdiskapningen i petroleumsvirksomheten. Siden denne virksomheten bidrar til en stor del av bruttonasjonalproduktet (BNP), er størrelsen på offentlig forvaltning målt ved for eksempel totale utgifter i prosent av BNP forholdsvis lav i Norge.

Betydelig omorganisering i stat og kommune

Siden begynnelsen av 1990-tallet har det foregått en betydelig omorganisering i offentlig sektor, både i stats- og kommuneforvaltningen. Omorganiseringen har blitt gjennomført med ulike virkemidler, der nettobudsjettering, flytting av virksomheter mellom forvaltningsnivåer og ulike former for fristilling av virksomheter har vært de viktigste.

Statsforvaltningen har vært preget av at flere forvaltningsvirksomheter har blitt nettobudsjetterende i perioden. Nettobudsjettering innebærer at statlige forvaltningsinstitusjoner som krever høy grad av faglig eller verdimessig uavhengighet gis særskilte fullmakter med hensyn til både ressursforvaltning og intern organisering. I praksis innebærer dette blant annet at virksomhetene får sine løpende bevilgninger i en samlet og uspesifisert form. Blant disse finner vi blant annet forskningsrådet, universiteter og høgskoler og kapitalforvaltningsenheter som Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Petroleumsfondet) og Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet). Utviklingen for disse enhetene finnes i tabellene for Andre stats- og trygderegnskap, en undersektor av statsforvaltningen.

Omdanning av forvaltningsvirksomhet til statlig eide foretak innebærer at den aktuelle virksomheten skal drives på forretningsmessig grunnlag og skilles fra staten som juridisk enhet. Disse virksomhetene er derfor ikke med i tabeller og statistikk for offentlig forvaltning. Det er flere eksempler på slike omdanninger i perioden, blant annet ble Statens vegvesens produksjonsvirksomhet i 2003 omdannet til statsaksjeselskapet Mesta AS.

Det har også vært offentlig eide foretak som har blitt helt eller delvis privatisert i løpet av perioden. De største er Telenor og Statoil. Telenor ble omformet fra et statlig monopol til et kommersielt selskap da Televerket ble omdannet til et statsaksjeselskap i 1994. I 2000 ble Telenor delprivatisert og børsnotert, Statoil ble det samme i 2001.

Kommuneforvaltningen har i deler av perioden hatt en relativt vanskelig økonomisk situasjon. Dette har blant annet ført til at en rekke kommuner og fylkeskommuner har søkt effektivisering gjennom nye måter å organisere aktivitetene på, for eksempel ved å fristille virksomhet fra kommunenes og fylkeskommunenes primære virksomhet. Dette kan blant annet gjøres ved utskilling av virksomhet i kommunale foretak (KF), samarbeid i interkommunale selskaper (IKS), eller opprettelse av kommunale aksjeselskaper. Sistnevnte regnes per definisjon som markedsrettede virksomheter og faller derfor utenfor kommuneforvaltningen. Slik omorganisering har foregått i stor utstrekning og er for eksempel vanlig innenfor kommunal eiendomsforvaltning, kraftforsyning, attføring og vann-, avløps- og renovasjonsvirksomhet.

Flere oppgaver til staten

Fordelingen av velferdsoppgaver mellom statlig og kommunal forvaltning er stadig gjenstand for justeringer. I de siste årene har staten overtatt flere oppgaver som fylkeskommunene tidligere hadde ansvaret for. Dette gjelder ikke minst ansvaret for landets sykehus, som ble overført fra fylkeskommunene til staten 1. januar 2002. Sykehusreformen medførte at om lag 100 000 sysselsatte ble flyttet fra fylkeskommunal og kommunal forvalting til statlig forvaltning. I statistikken er helseforetakene plassert i undersektoren Andre stats- og trygderegnskap.

Under "tabeller" finner man tall for perioden 1999-2005. Tidligere årganger finnes i statistikkbanken.