11063_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offregn/arkiv
11063
Høye energipriser ga rekordhøyt overskudd
statistikk
2007-12-20T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offregn, Offentlige foretak, regnskap, statlige foretak, kommunale foretak, statens forretningsdrift, resultatregnskap, balanseregnskap, næringsfordelt regnskapStatlige finanser, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlige foretak, regnskap, 2001-2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høye energipriser ga rekordhøyt overskudd

Offentlig eide ikke-finansielle foretak hadde rekordhøyt resultat i 2006. Det gode resultatet kan i stor grad tilskrives foretak innenfor næringene olje og gass og kraftforsyning, som tjente godt på høye energipriser. I tillegg gjorde flere foretak innenfor transport og telekommunikasjon det bra.

Offentlig eierskap

Staten og kommunene er store eiere i norsk næringsliv. Det offentlige eierskapet er mangfoldig og har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting. Eierskapet varierer fra eierposter i store børsnoterte selskaper til små heleide sektorpolitiske selskaper. De offentlige selskapenes virksomhetsområder har stor spennvidde og opererer blant annet olje- og gassutvinning, kraftforsyning, transport, eiendomsdrift og attføringsforetak. Økonomisk dominerer olje- og gassutvinning, med SDØE og Statoil som de største aktørene. Når det gjelder sysselsetting, er transport og telekommunikasjoner klart størst. I denne gruppen finnes blant annet Telenor ASA, Posten Norge AS og Norges Statsbaner AS.

Utviklingstrekk

Til sammen var det vel 2 850 offentlig eide ikke-finansielle foretak ved utgangen av 2006. I tillegg var det om lag 100 foretak som Statistisk sentralbyrå ikke har regnskapstallene for. Disse er i hovedsak små foretak. Antall foretak har nesten fordoblet seg i perioden fra 2001. Økningen skyldes reelle endringer som følge av at store foretak omorganiserer sin konsernstruktur, og at de kjøper og selger selskaper. Deler av økningen skyldes også forbedrede innsamlingsrutiner i Statistisk sentralbyrå. Dette gjelder spesielt for perioden fra 2003 til 2005. Veksten fra år til år vil derfor ikke være helt korrekt, verken for antall foretak eller for regnskapstallene.

Offentlig eide ikke-finansielle foretak hadde et resultat før skatt på om lag 338 milliarder kroner for 2006. Det tilsvarer 38,1 prosent av driftsinntektene. Tilsvarende tall for 2005 var henholdsvis 264 milliarder kroner og 32,9 prosent. Resultatet for 2006 var det beste resultatet i perioden fra 2001.

Resultat før skatt. Offentlig eide ikke-finansielle foretak. 2001-2006. Millioner kroner

Det høye overskuddet kan i stor grad tilskrives utvinning av råolje og naturgass som bidro med et resultat før skatt på hele 254 milliarder kroner eller 75 prosent av totalen. Disse næringsområdene domineres av SDØE og Statoil ASA, der høy oljepris ga direkte utslag på overskuddet. Gjennomsnittlig pris for nordsjøolje (Brent blend) i 2006 var 64,5 US dollar per fat mot 53,5 i 20051.

2006 var et godt år for kraftsektoren, tross nedgang i elkraftproduksjon fra året før som følge av mindre nedbørsmengder og lavere tilsig til magasinene2. Næringen hadde et resultat før skatt på 55,5 milliarder kroner og et overskudd på 41,4 milliarder kroner. Overskuddet kan i stor grad tilskrives rekordhøy systempris for elektrisk kraft. I 2006 var gjennomsnittsprisen registrert på Nord Pool339,1 øre per KWh mot 23,5 i 2005. Dette var den høyeste registrerte gjennomsnittsprisen noensinne.

Transport- og telekommunikasjonsnæringene oppnådde i 2006 et resultat før skatt på 20,2 milliarder kroner og et overskudd på 18,7 milliarder kroner. Viktige foretak i denne næringsgruppen er Telenor ASA, Posten Norge AS og Norges Statsbaner AS.

Mest overskudd fra statlige foretak

Statlig eide foretak og statens forretningsdrift sto for omtrent 93 prosent av det samlede resultatet før skatt, eller om lag 315 milliarder kroner. SDØE bidro alene med om lag 130 milliarder kroner4. Andre viktige bidragsytere var Statoil ASA, Statkraft SF og Telenor ASA.

For de kommunalt eide foretakene var kraftforsyning den klart viktigste næringen og bidro med hoveddelen av overskuddet.

Resultat før skattekostnad, sektorfordelt. 2006. Prosent

Økning i verdien av eiendelene

De offentlige eide ikke-finansielle foretakenes samlede eiendeler ble verdsatt til 1 708 milliarder kroner ved utgangen av 2006. Dette var en økning på om lag 90 milliarder eller 6 prosent fra året før. Verdien av foretakenes langsiktige eiendeler økte med 6 prosent, mens verdien av foretakenes kortsiktige eiendeler knyttet til omsetning av varer og tjenester økte med 4 prosent.

Verdien av eiendelene har økt med 47 prosent siden 2001. Økningen var særlig stor fra 2003 til 2004. Hovedårsaken til veksten var etableringen av Statkraft AS og Statkraft Energi AS samt at Hafslundkonsernet først kom med i denne statistikken etter Oslo kommunes oppkjøp i 2004.

Kapitalen er konsentrert i et fåtall av foretakene. Vel femti foretak står samlet for om lag 75 prosent av de samlede eiendelene. Hvert av disse foretakene har mer enn 5 milliarder kroner i eierdelder. Tretten av disse kapitalintensive foretakene er kommunalt eide og tilhører kraftsektoren.

Stadig lav likviditet

Offentlig eide ikke-finansielle foretak har hatt en relativt stabil finansieringsstruktur i perioden 2001 til 2006. Egenkapitalandelen har ligget på rundt 41 prosent siden 2003. Samtidig har finansieringsgraden holdt seg stabil omkring 1. Dette betyr at anleggsmidlene i all hovedsak har vært finansiert med langsiktig kapital, altså med egenkapital og langsiktig gjeld.

Regnskapene viser at likviditetsgraden har hatt en svak nedgang siden 2003, og var på 0,83 i 2006. Det vil si at omløpsmidler var lavere enn kortsiktig gjeld, noe som betyr at likviditeten ikke var spesielt god. Alene trenger imidlertid ikke dette tallet gi noe riktig bilde av foretakenes likvide situasjon. En må derfor tolke disse tallene med forsiktighet.

Statens forretningsdrift (foretak som er den del av staten som juridisk person) er her holdt utenfor, fordi egenkapitalen i disse foretakene ikke kan sammenlignes med andre offentlig eide foretak. Statens forretningsdrift omfatter SDØE, Statens kartverk, Statsbygg og Forsvarsbygg samt fire regionale sykehusapotek. Disse foretakene er i sin helhet eid av staten.

Sysselsetting i offentlig eide ikke-finansielle foretak, sektorfordelt. 2006. Prosent

Sysselsettingen i offentlig eide ikke-finansielle foretak

Vel 126 600 personer var ved utgangen av 2006 sysselsatt i offentlig eide ikke-finansielle foretak. Antall sysselsatte har vært forholdsvis stabilt til tross for at antall foretak nesten har fordoblet seg i perioden fra 2001. En forklaring er at de nye foretakene har færre ansatte.

De statlige eide foretakene hadde flest sysselsatte, om lag 75 000 ansatte, ved utgangen av 2006.

Statens forretningsdrift hadde om lag 3 600 sysselsatte i 2006. Økningen i 2002 skyldtes at Forsvarets bygningstjeneste ble omdannet til Forsvarsbygg ved en sammenslåing med de lokale forvaltningsledd i Forsvarets militære organisasjoner. Ansvarsområdet ble med det utvidet. I 2003 ble sysselsettingen kraftig redusert. Dette skyldtes at Luftfartsverket ble omdannet til Avinor AS og gikk dermed fra statens forretningsdrift over til statlig eide foretak.

Sysselsettingen i kommunalt eide foretak har vært jevnt stigende, og var på om lag 48 000 i 2006. Ingen av de kommunale foretakene var registrert med over tusen sysselsatte.

Om statistikken

Statistikken omfatter alle markedsrettede, ikke-finansielle selskaper der staten eller kommunene/fylkeskommunene direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, inkludert alle særlovsselskapene og forvaltningsbedriftene.

Selskapsformer

Staten og kommunene er i hovedsak involvert i følgende typer selskaper:

- aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, herunder også statsaksjeselskaper

- kommunal og statlig forretningsdrift (forvaltningsbedriftene)

- særlovsselskaper som statsforetak, kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper med videre.

IFRS (Internasjonale standarder for regnskapsrapportering)

Fra og med regnskapsåret 2005 skal børsnoterte konserner bruke IFRS. Andre norske selskaper kan velge om de vil benytte denne internasjonale regnskapsstandarden. SSB har ikke god informasjon om omfanget av bruk av IFRS blant de offentlige eide ikke-finansielle foretakene. Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder vil over tid påvirke sammenlignbarheten i regnskapstallene, blant annet på grunn av endrede prinsipper for verdsetting av eiendeler.

1 Kilde: SSB. Utvinning av råolje og naturgass, internasjonale markedsforhold.

2 Kilde: SSB. Økonomiske analyser 1/2007.

3 www.nordpool.no.

4 Regnskapsinformasjonen er hentet fra Pareto AS’ årsberetning over SDØEs virksomhet for 2006.

Tabeller: