Ulønnet omsorgsarbeid, levekårsundersøkelsen

Gitt hjelp med dagligvareinnkjøp / rengjøring / annen praktisk hjelp / pleie eller tilsyn / hjemmetjenesten siste fire uker, til foreldre som har behov for hjelp: Andel av personer med foreldre over 66 år som har hjulpet foreldrene i perioden

Alder

Personene er gruppert etter alder ved utgangen av året da hoveddelen av intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygdstrøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også klynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter.

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker:

Oslo og Akershus

Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark

Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland

Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal

Trøndelag: Trøndelag

Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra ILO-definisjonen som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende

Arbeidsledig

Student: inkluderer personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt

Alders- eller afp-pensjonist

Ufør eller ikke i stand til å arbeide

Hjemmearbeidende

Utdanningsnivå

Nivå for høyeste fullførte utdanning i tre grupper: grunnskole, videregående skole og universitet/høyskole.

Ulønnet omsorgsarbeid, levekårsundersøkelsen

350 Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt. Det publiseres tall for bostedsstrøk og landsdeler.

Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt er fra og med 2015 integrert i den europeiske helseintervjuundersøkelsen (EHIS). Denne skal gjennomføres hvert 6. år. Tidligere er levekårsundersøkelsene gjennomført årlig fra og med 1996 med varierende tema. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005, 2008, 2012, 2015 og i 2019.

Enkelte tall fra 2019 skal rapporteres til Eurostat.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata. En spesielt tilpasset versjon av datafilen vil fra og med 2015-årgangen bli tilgjengelig gjennom Eurostat.

Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter.

Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt vil, sammen med undersøkelsene om arbeidsmiljø og EU-SILC, over en 3-årsperiode dekke mange viktige levekårsområder.

Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rullerende tema og en årlig panelundersøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008. Den årlige panelundersøkelsen dekket noen viktige hovedtema.

Fra og med 2011 er det innført et nytt system for surveybasert levekårsstatistikk. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov, EU-SILC. Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

De faste levekårsundersøkelsene i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig undersøkelse, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø som gjennomføres om lag hvert tredje år (sist i 2013), og en levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt ble gjennomført i 2012, 2015 og 2019.

Fra og med 2015 er helseundersøkelsen samordnet med den europeiske helseintervjuundersøkelsen (EHIS), utviklet av Eurostat. Europeiske data vil bli tilgjengelige fra 2017.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene helse, arbeidsmiljø, boforhold og nærmiljø og levekår generelt.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Frivillig undersøkelse.

EUs rammeforordning 1338/2008 og implementeringsforordning 141/2013.

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakilden er representative utvalgsundersøkelser og tilkoblede opplysninger fra Inntekts- og formuesstatistikken. Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt har tidligere bestått av om lag 10 000 personer. I 2015 og 2019 består utvalget av brutto 14 000 personer. Siden 2015 er utvalget trukket slik at det er mulig å gi hovedtall for fylker. Dette er gjort mulig gjennom ekstern finansiering av et tilleggsutvalg.

Alle hovedutvalg til og med 2012 er trukket etter SSBs generelle utvalgsplan. Utvalgsplanen er beskrevet i publikasjonen Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012. Fra og med 2015 er utvalget trukket etter fylke, med i utgangspunktet 700 personer fra hvert fylke unntatt Oslo, hvor det trekkes 1400 personer. Basert på tall fra undersøkelsen i 2015 er enkelte fylker styrket med 100 ekstra intervjuobjekter i bruttoutvalget. Disse fylkene er Østfold, Telemark, Vestfold, Møre og Romsdal og Finnmark. Det nye fylket Trøndelag ble styrket med 200. De endelige tallene er vektet, slik at det korrigeres for ulik trekksannsynlighet i fylkene, og for frafall.

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt foregår på høsten i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

Oppgavegivere blir ikke erstattet ved avgang eller frafall. For grundigere dokumentasjon av datainnsamlingen, se dokumentasjonsrapporten for den enkelte undersøkelsen.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB. Det samme gjelder sykdomsdiagnoser som kodes ved Seksjon for helsestatistikk.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

For beregninger av usikkerhet, se dokumentasjonsrapport.

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. Ifølge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider. Ved kobling mot registre, blir det brukt en spesiell teknikk (kryptering) som betyr at det på den koblete datafilen ikke er mulig å identifisere personer ut fra avgitte svar eller registeropplysninger.

Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på helseundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosial kontakt bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.

I statistikkbanken presenteres resultater for årene 1998, 2002, 2005, 2008, 2012, 2015 og 2019. Eventuelle brudd i tidsseriene er kommentert med fotnoter i tabellene i statistikkbanken.

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.

Datainnsamlingen i levekårsundersøkelsene foregår per telefon ved hjelp av PC. Intervjuerne leser opp spørsmålene fra dataskjermen og registrerer svarene direkte. En viktig fordel med denne innsamlingsmetoden er at alle hopp i spørreskjemaet programmeres på forhånd, og vi kan dermed redusere faren for at intervjuerne stiller feil spørsmål til feil personer.

PC-assistert intervjuing gir mulighet for direkte kontroll av svarkonsistens mellom ulike spørsmål. For hvert spørsmål er det lagt inn grenser for gyldige verdier. I tillegg er det bygget inn et feilmeldingssystem dersom intervjueren taster inn et svar som er inkonsistent i forhold til tidligere svar. Vi unngår registrering av ugyldige verdier og vi oppnår et redusert frafall på enkeltspørsmål ved at mulighetene for hoppfeil reduseres.

Innsamlingsfeil kan også komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes at spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner vanskelig, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Intervjupersonene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar. De vurderinger som ligger til grunn for svaret kan også bli påvirket av hva intervjupersonen oppfatter som sosialt ønskelig eller akseptabelt.

Bearbeidingsfeil er avvik mellom den verdien som registreres inn og den verdien som til slutt rapporteres ut. Slike feil kan oppstå for eksempel under avledninger (omkodinger). Gjennom ulike kontroller har man søkt å finne feil og rette dem opp. Når en har rettet opp feil så langt det er mulig, er erfaringen at de statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av både innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av betydning i noen tilfeller, og det er klart at ikke alle feil oppdages.

Svarprosenten i helse- og levekårsundersøkelsen har variert fra 73 prosent i 1998 til 67 prosent i 2008, 58 prosent i 2012, 59 prosent i 2015 og 57 prosent i 2019.

Bruttoutvalget er trukket slik at det skal speile befolkningen (i 2015 bare innen hvert fylke, ikke på landsbasis), men når frafallet ikke er like stort i alle grupper, vil nettoutvalget ikke lenger være fullt ut representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene, se lenker til dokumentasjonsrapportene under Relevant dokumentasjon. For å korrigere noen av skjevhetene nettoutvalget har i forhold til bruttoutvalget, er tallene i tabellene vektet. Følgende kjennemerker inngår i den vanlige frafallsvektingen: Kjønn, alder, utdanning, familiestørrelse.

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2 S) og (M+2 S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell 1 til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ± 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.

Eksemplet viser standardavviket for utvalgene til og med 2012. En tilsvarende tabell for 2019 vil komme i dokumentasjonsrapporten.