Statistisk sentralbyrå (SSB) ønsker å effektivisere og forbedre dagens husleiemålinger rettet mot privatpersoner ved å innhente data om husleier fra utleiere i stedet for fra leietakere slik det gjøres per i dag.

Husleieopplysninger er nødvendige som datagrunnlag i den månedlige Konsumprisindeksen som måler prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger står ovenfor og som er en av de viktigste makroøkonomiske indikatorene som lages i samfunnet. Innhentede data vil også kunne inngå i statistikkgrunnlaget for Leiemarkedsundersøkelsen som er en årlig undersøkelse som gir informasjon om husleienivåer etter visse inndelinger av leiemarkedet.

Denne kost-nyttevurderingen gjelder innføring av opplysningsplikt på husleieopplysninger fra større virksomheter som driver med boligutleie. Vurderingen gjelder ikke spørsmål om innføring av opplysningsplikt for privatpersoner som driver med utleie av egen eller del av egen bolig. Opplysninger fra privatpersoner som driver med utleie vil kunne innhentes i en egen statistisk undersøkelse der opplysninger innhentes via webskjema og telefonintervju basert på samtykke fra den enkelte utleier. Datainnsamlingen rettet mot privatpersoner som driver med utleie og som er basert på samtykke er derfor ikke del av denne kost-nyttevurderingen.

Formålet med endring i datainnsamlingen er å få et bedre og mer stabilt statistikkgrunnlag for den offisielle statistikken da boligutleiere ofte har mer informasjon om leieboligene og leiekontraktene enn leietakerne har. Det vil også bli enklere å fange opp bytte av leietaker. Omlegging av datainnsamlingen forventes å ville redusere SSBs ressursbruk knyttet til sporing av nye leietakere. Da husleie-endringer ofte skjer i forbindelse med leietakerbytter er det svært viktig at disse fanges opp.

Bruk av opplysningsplikt for større virksomheter som driver med boligutleie vil sikre effektivitet og kvalitet i offisiell statistikk. Bruk av opplysningsplikt ivaretar kvaliteten på Konsumprisindeksen som er en svært viktig makroøkonomisk indikator. Dataene vil også kunne brukes i den årlige Leiemarkedsundersøkelsen som grunnlag for offisiell statistikk over husleienivåer.

Innhenting av data via elektroniske datafiler vil medføre visse etableringskostnader for de ulike dataeiere, men etter etablering av faste spesifiserte uttrekk anses den administrative belastningen som begrenset og akseptabel. Å innhente data fra færre sentrale aktører i stedet for fra mange enkeltaktører vil effektivisere datainnsamlingen og holde den den samlede oppgavebyrden lav.

SSB anser at nytten av å innhente disse opplysningene er større enn kostnaden og har derfor vedtatt å pålegge opplysningsplikt.

Ansvarlig enhet: Avdeling for økonomisk statistikk ved Seksjon for prisstatistikk.

Dato: 5. juni 2024

Oppgavegiver(e): Utvalg av juridiske enheter som driver med boligutleie (enten av egne boliger og/eller på vegne av andre). Antall oppgavegivere er estimert til om lag 10 enheter.

Rapporteringshyppighet: Månedlig.

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere:

Innrapportering av husleieopplysninger skal skje i form av elektroniske datafiler fra aktørenes egne datasystemer. SSB ønsker å utnytte informasjon som aktørene allerede besitter. Boligeiere eller virksomheter som formidler boligutleie på vegne av andre skal rapportere opplysninger om husleie og informasjon knyttet til leiebolig og leiekontrakt. Tilgjengelig informasjon vil kunne variere mellom oppgavegiverne, men rapporteringen bør som et minimum dekke opplysninger om husleie per måned samt karakteristika ved boligen og leieforholdet slik som beliggenhet, boligtype, boligens størrelse, leieforholdets start, hvorvidt boligen er møblert og om strøm og oppvarming er inkludert eller ikke. Det må inngås dialog med den enkelte oppgavegiver om den konkrete variabellisten som skal leveres. Formatet på dataleveringen skal være lik fra måned til måned.

1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet:

Statistikkområde: Priser og prisindekser. Delområde: Konsumpriser

Konsumprisindeksen og Leiemarkedsundersøkelsen er forankret i Nasjonalt program for offisiell statistikk 2024-2027 statistikkområde 6.14 om Priser og prisindekser.

Konsumprisindeksen inngår i det nasjonale statistikkprogrammets delområde 6.14.1 Konsumpriser.

Leiemarkedsundersøkelsen inngår i det nasjonale statistikkprogrammets delområde 6.14.3 Boligpriser og boligprisindekser.

EØS-forpliktelser: 

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 792/2016 av 11. mai 2016 om harmoniserte

konsumprisindekser og boligprisindeksen.

2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige:

Dataene innhentes for å effektivisere og utvikle Konsumprisindeksen og statistikk over leiemarkedet (Leiemarkedsundersøkelsen).

Konsumprisindeksen er en økonomisk nøkkelindikator for myndigheter, næringsliv og husholdninger og en sentral konjunkturindikator. Formålet med statistikken er å måle prisutviklingen for varer og tjenester som brukes av private husholdninger. Statistikken er svært viktig for beskrivelse av den økonomiske utviklingen og er av stor betydning i utforming av den økonomiske politikken. Konsumprisindeksen benyttes blant annet som et mål på inflasjonen i samfunnet, og er tett knyttet til Norges Banks mandat for pengepolitikken. I internasjonal sammenheng brukes den Harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI) for sammenligning av prisutviklingen mellom land. Utgifter til bolig er den enkeltkomponenten som vektes tyngst i Konsumprisindeksen og dermed avgjørende for kvaliteten på måling av den generelle prisveksten.

Videre vil dataene kunne inngå i Leiemarkedsundersøkelsen som er en viktig statistikk for blant andre intresseorganisasjoner for leietakere, utleieaktører og ulike statlige organ. Både Konsumprisindeksen og Leiemarkedsundersøkelsen er svært viktige kilder i annen offisiell statistikk og forskning herunder Nasjonalregnskapet.

Innføring av opplysningsplikt er i tråd med andre undersøkelser i SSB rettet mot næringslivet.

Husleiedata fra de store utleieaktørene skal innhentes ved rapportering av elektroniske datafiler. Innhenting av elektroniske transaksjonsdata er en datainnsamlingsmetode som allerede er mye brukt for innhenting av data til Konsumprisindeksen. Dette gir muligheter for å dekke flere leieboliger sammenlignet med tradisjonell datainnhenting via skjemaer, som igjen vil kunne øke kvaliteten på statistikkene.

3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter

(bare relevant dersom opplysningsplikten gjelder ikke-offentlig enhet):

Opplysninger om husleie og betingelser i leiekontrakter er ikke tilgjengelig fra andre offentlige kilder.

4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige:

SSB har hatt dialog med flere store profesjonelle utleieaktører for å avklare om opplysningene kan hentes fra aktørenes egne datasystemer. Kartlegging har avdekket at det trolig er behov for visse tilpasninger av informasjon som ligger i aktørenes IT-systemer, men når løsning for uttrekk er etablert anses de løpende kostnadene på sikt å være lave. Dette er også i tråd med erfaringer fra andre områder i Konsumprisindeksen med tilsvarende dataoverlevering. Belastningen på utleieaktørene vil i hovedsak være etableringskostnadene knyttet til spesifisering av uttrekk slik som format og variabler samt løsning for trygg dataoverføring. Den enkelte oppgavegivers samlede tidsbruk for etablering og drift av regulær løsning vil variere og avhenge av fagsystemene hos den enkelte oppgavegiver. SSB vil ikke kreve utstrakt databearbeiding og vil ta utgangspunkt i relevante data som allerede ligger i oppgavegivers fagsystemer. Koblinger av tilgjengelig data i ulike systemer hos aktør kan være aktuelt. Ettersom SSB vil innhente slike filer fra de største utleieaktørene på landsbasis vil det totale antallet oppgavegivere i utvalget være lavt. Ved å innhente data fra færre sentrale aktører i stedet for fra mange enkeltaktører effektiviseres datainnsamlingen og den samlede oppgavebyrden holdes lav. Et resultat av å innhente husleier fra større virksomheter vil være at færre privatpersoner blir belastet med skjemautfylling. Erfaringsmessig er gjennomsnittlig rapporteringstid for innhenting av husleieopplysninger fra privatpersoner lav for en enkeltmåned. Men siden det gjelder for 12 måneder, vil den akkumulerte belastningen være større.

5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike:

Dataene som innrapporteres inneholder ikke personopplysninger, men den enkelte leiebolig vil måtte identifiseres via en unik identifikator da det vil være nødvendig å kunne sammenligne husleier for de samme boligene over tid. Det er ingen krav om rapportering av komplett adresseinformasjon, men eksempelvis postnummer er relevant geografisk informasjon som kan kobles på rapporteringen av dataeier.

6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet:

Det skal ikke rapporteres personopplysninger. Husleieinformasjon og informasjon om leieboliger er ofte tilgjengelige via virksomheters hjemmesider og ulike boligportaler. Det skal rapporteres prisinformasjon og informasjon knyttet til leiekontrakter for de enkelte boenhetene. Informasjonen anses konkurransesensitiv.

7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike:

Ikke behov for særskilte tiltak utover generelle rutiner i SSB.

8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering):

For å skulle lage husleiestatistikk er det nødvendig å skulle innhente informasjon om selve husleiene, men også annen husleierelatert informasjon knyttet til boligen og leieforholdet. Dette for å kunne fange opp endringer i leieforholdene over tid og for å beregne prisendringer på en forsvarlig måte. Omfanget av rapporteringen er likevel begrenset til det som statistikkfaglig anses som nødvendig og relevant informasjon som grunnlag for de offisielle statistikkene som skal produseres.

9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes:

Nei, ingen slike forhold.

10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder:

Ikke relevant.