Formålet med undersøkelsen er å kartlegge hvilke, og i hvilket omfang, en bruker plantevernmidler på friland. Det er stort behov for data som hentes inn i undersøkelsen, både nasjonalt og internasjonalt. EU-forordning (1185/2009) fastsetter krav til utarbeidelse av statistikk om plantevernmidler. Det er ikke mulig å skaffe oversikt over bruken av planteverntiltak på andre måter enn å spørre de som driver næringen. Kostnaden er isolert sett ikke stor per oppgavegiver, men til sammen utgjør oppgavebelastningen ca. 1 årsverk på næringslivet. Sett i lys av at gjennomføring av undersøkelsen er underlagt krav gjennom EØS-avtalen, og ressursinnsatsen hos oppgavegiverne har et begrenset omfang, anser SSB at nytten er større enn kostnaden og har derfor vedtatt å pålegge opplysningsplikt.

Publisert: 8. september 2023

Ansvarlig enhet: Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk (S426).

Dato: 22. februar 2023

Oppgavegiver(e): Utvalg på 4 096 virksomheter med jordbruksareal i drift.

Rapporteringshyppighet: Hvert 5 år, per 2023. Ny forordning legger opp til rapportering annet hvert år.

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Utvalget er på 4 096 virksomheter av en populasjon på ca. 35 000 med jordbruksareal i drift. De som trekkes ut, skal rapportere bruk av kjemiske og biologiske plantevernmidler gjennom siste vekstsesong. Hver oppgavegiver skal kun rapportere for plantevernmiddelbruk for en kultur (vekst) og for det største skiftet med denne kulturen.

1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet:

Statistikken er omtalt i kapittel «6.10 Landbruk, fiskeri og akvakultur», delområde «Jordbruk».

2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige:

Statistikken inngår i Statistikkprogrammet (jf. over).

Statistikk som viser bruk av plantevernmidler er av stor interesse både nasjonalt og internasjonalt. Statistikken er forordnet gjennom rådsforordning 1185/2009 om pesticider. Denne forordningen er nå innlemmet i den nye rammeverksforordningen 2022/2379 SAIO (Statistics on agricultural input and output). Tidligere var det krav om femårlig rapportering. I den nye forordningen legges det opp til rapportering annet hvert år.

Nasjonalt er behovet så stort at Landbruksdirektoratet tildeler tilskudd til statistikken gjennom «Klima og miljøprogrammet». Videre svarer statistikken på «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler» utarbeidet av Landbruksdirektoratet.

3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter (bare relevant dersom opplysningsplikten gjelder ikke-offentlig enhet):

Disse opplysningene er ikke tilgjengelige noe annet sted enn hos virksomhetene. Derfor må det gjennomføres en egen undersøkelse.

4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige:

Opplysningene skal være tilgjengelige hos oppgavegiver. De er forpliktet til å føre en journal for faktisk bruk av planteverntiltak, men disse er per i dag ikke elektronisk tilgjengelig. Journalene kan ha ulik form og oppbygning. Journalen oppbevares i den enkelte virksomhet og skal kunne framlegges i forbindelse med revisjon o.l. over bruken av plantevernmidler. Det er dessverre ikke noe krav til denne journalen annet enn at den skal være tilgjengelig. Journalen benyttes som grunnlag for besvarelse av SSBs plantevernundersøkelse.
Skjemaet er utformet slik at det skal være enkelt å rapportere, men det er et detaljert og omfattende skjema en skal gjennom. En velger midler fra nedtrekkslister og for å forenkle rapporteringen skal hver oppgavegiver kun rapportere for plantevernmiddelbruk på det største skiftet av en kultur (vekst), uavhengig av om en har mange ulike kulturer på mange ulike skifter/jordstykker. Det er anslått at det tar ca. 30 minutter å fylle ut skjemaet.

5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike:

De aller fleste av virksomhetene som rapporterer er registrerte som enkeltpersonforetak, men det er ikke personopplysninger som samles inn.

6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet:

Opplysningene anses ikke å være sensitive. Dersom noen bruker feil midler, eller for store mengder plantevernmidler, er det uheldig, men dette kommer ikke fram i statistikken.

7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike:

Ingen.

8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering):

For å kunne lage statistikk om praktisk bruk av plantevernmidler som er i tråd med kravene fra Eurostat og brukernes behov, er det nødvendig å samle inn opplysninger av det omfanget og på det detaljeringsnivået som er skissert.

9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes:

Det er ingen slike forhold.

10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder:

Ikke relevant.