Datagrunnlaget til statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn innhentes årlig fra Utlendingsdatabasen hos Utlendingsdirektoratet. Opplysninger om innvandringsgrunn har stor betydning for kunnskapsgrunnlaget i integreringspolitikken, og er en svært viktig variabel som benyttes i mange av SSB sine statistikker, analyser og forskning.

En del førstegangsinnvandrere fra EØS-land har de siste årene unnlatt å registrere seg hos politiet og gått direkte til Folkeregisteret for å bli registrert som bosatt. Dette har medført en økende andel med ukjent innvandringsgrunn hos utlendingsmyndighetene.

For å redusere andelen med uoppgitt innvandringsgrunn i SSBs statistikker over innvandrere og innvandring, er det nødvendig å innhente opplysninger om oppholdsrettsgrunnlag og innflyttingsårsak fra saksbehandlingssystemet til Folkeregisteret hos Skatteetaten. Ved å innhente disse dataene, vil statistikken over innvandringsgrunner kunne utvides til også å omfatte nordiske statsborgere.

Skatteetaten opplyser til SSB at en økning i rapporteringsbyrden knyttet til et slik årlig uttrekk, ikke vil være særlig ressurskrevende for deres del.

Opplysningene hentes fra annen offentlig myndighet som samler dem inn direkte fra den personen det gjelder, og benytter dem til forvaltningsoppgaver. Opplysningene er generelle (standardvariabler). Det vurderes å være påregnelig og lite personverninngripende for den enkelte at opplysningene behandles av SSB for statistikkformål.

SSB mener at nytten med å innhente og behandle opplysningene for statistikkformål samlet sett vil være langt større enn den rapporteringsbyrden som påføres Skatteetaten.

Ansvarlig enhet: Avdeling for person- og sosialstatistikk.

Dato: 26.03.2025.

Oppgavegiver(e): Skatteetaten.

Rapporteringshyppighet: Årlig.

Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: I forbindelse med etableringen av nytt Folkeregister høsten 2020, kom det et nytt saksbehandlingssystem hos Skatteetaten hvor man blant annet registrerer innflyttingsårsak og oppholdsrettsgrunnlag for personer som flytter til Norge. I mai 2024 lanserte Skatteetaten også en ny innflyttingsportal hvor ulike årsaker for innflytting skal oppgis i mer detaljert grad til dette saksbehandlingssystemet. Sammen med innflytters identitetsnummer (Fødselsnummer/D-nummer) inngår disse opplysningene i opplysningsplikten og vil være en viktig datakilde i Statistisk sentralbyrås innvandringsstatistikk.

1. Forankring i det nasjonale statistikkprogrammet:

Opplysningene som samles inn er knyttet til statistikkområdet «5.3 Befolkning» og temaet «Innvandrere». Statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn har stor betydning for kunnskapsgrunnlaget i integreringspolitikken, og benyttes i mange andre statistikker, forskning og analyse.

2. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige:

Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider årlig statistikk over alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som blir bosatt hvert år, etter innvandringsgrunn. Opplysninger om innvandringsgrunn har stor betydning for kunnskapsgrunnlaget i integreringspolitikken, og er en svært viktig variabel som benyttes i mange analyser, forskning og ulike statistikker. Alle innvandrere som har kommet etter 1989 har blitt tildelt en av hovedårsakene flukt, familie, arbeid, utdanning eller andre årsaker. Dataene som brukes for å etablere variabelen innvandringsgrunn er hovedsakelig hentet fra Utlendingsdatabasen (UDB) i Utlendingsdirektoratet. I de tre siste årgangene av statistikken, de som førstegangsinnvandret i årene 2021-2023, har andelen med uoppgitt innvandringsgrunn ligget mye høyere enn tidligere. Årsaken er først og fremst manglende registrering av innvandringsgrunn for EØS-borgere. EU sitt direktiv om fri personbevegelighet gir EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes områder. Flere førstegangsinnvandrere fra EØS-land har de siste par årene unnlatt å registrere seg hos politiet og gått direkte til Folkeregisteret for å bli registrert som bosatt. Dette har ført til en økende andel med ukjent innvandringsgrunn hos utlendingsmyndighetene.

For å redusere andelen med ukjent innvandringsgrunn ønsker SSB å innhente opplysninger om innflyttingsårsak og oppholdsrettsgrunnlag slik det blir registrert i Skatteetaten. Gjennom innflyttingsportalen skal også innflyttere fra andre nordiske land oppgi innflyttingsårsak. Det vil bety at statistikken i fremtiden også kan gi innvandringsgrunn for nordiske statsborgere, og ikke bare for ikke-nordiske borgere som i dag. Det er ønskelig å innhente data fra oktober 2020 og fremover.

3. Vurdering av om SSB kan nå formålet ved å bruke informasjon fra offentlige myndigheter (bare relevant dersom opplysningsplikten gjelder ikke-offentlig enhet):

Ikke relevant, da dette er en offentlig myndighet.

4. Vurdering av belastning og omkostning for de opplysningspliktige:

SSB har i dag rutinemessige og betydelige dataleveranser fra Folkeregisteret i Skatteetaten. En økning i rapporteringsbyrden ved årlige uttrekk fra saksbehandlingssystemet, anses av Skatteetaten ikke å være særlig ressurskrevende.

5. Beskrivelse og begrunnelse for bruk og behandling av personopplysninger, dersom SSB ber om slike:

SSB trenger identifiserende opplysninger (fnr/dnr) om individer for å kunne kople til andre persondata fra utdannings-, arbeidsmarkeds- og befolkningsstatistikk. Data vil bli pseudonymisert før koblinger foretas.

6. Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet:

Opplysningene vurderes ikke som særlig private, konfidensielle eller inngripende ut fra et personvernperspektiv. SSB vil innhente allmenne opplysninger gitt til offentlig myndighet gjennom standardiserte svaralternativ for innflyttingsårsak og grunnlag for oppholdsrett (med unntak for fritekst).

7. Beskrivelse av særskilte informasjonssikkerhetstiltak, dersom det er behov for slike:

Informasjonssikkerhetstiltak for behandling av datafilene følger samme rutiner som for andre persondatakilder i SSBs befolkningsstatistikk.

8. Begrunnelse for at opplysningene er nødvendige og relevante (dataminimering):

Sikker og entydig identifikasjon må brukes for kopling mot andre datakilder. Fødselsnummer/D-nummer må derfor inngå i leveransen (pseudonymiseres ved mottak). Andre personidentifiserende variabler i registeret som navn og kjønn er ikke nødvendige og vil ikke bli innhentet. De andre variablene i datamaterialet som gir opplysninger om innflyttingsårsak og oppholdsrettsgrunnlag anses som nødvendige.

9. Forhold ved opplysningene som innebærer begrensninger i sekundærbruk, dersom slike finnes:

Ikke relevant.

10. Vurdering av bruk av algoritmer osv. dersom saken gjelder beslutning om innrapportering av nye, ustrukturerte datakilder:

Ikke relevant.