Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

I Norge har boligverdier vært brukt i flere typer beskatning: skatt på fordel av egen bolig, arveavgift, formuesskatt og eiendomsskatt. Skatt på fordel av egen bolig ble avskaffet i 2005 og arveavgiften ble borte i 2014.  I mange land brukes store ressurser på boligverdsetting, mens andre land bruker gamle, utdaterte boligverdier.

Hovedbudskapet i denne artikkelen er at et landsomfattende, relativt presist system for verdsettelser av boliger ikke behøver å være verken komplisert eller dyrt. Det norske systemet for boligverdsettelser, som ble etablert i 2010, er et eksempel på opprettelse av et system som både er enkelt å administrere og billig å drive.

Kjernen i dette systemet er en hedonisk boligprismodell, utviklet i SSB.  Informasjon om boligpriser og attributter fra omsatte boliger blir hentet fra FINN.no, og brukt til å estimere sammenhengen mellom boligpriser og observerbare boligkjennetegn. Denne informasjonen anvendes deretter til å predikere verdier for alle norske boliger. Verdiene formidles til skattyterne gjennom skattemeldingen.

Forut for implementeringen av dette verdsettelsessystemet i 2010, var det en erkjennelse av at det eksisterende systemet verken ga korrekte verdier eller var rettferdig. For eksempel ble dyre leiligheter på Frogner i Oslo verdsatt svært lavt på grunn av lave historiske verdier. Vi går gjennom den politiske prosessen rundt innføringen av den eksisterende modellen.

Artikkelen presenterer to forskjellige versjoner av hedoniske prismodeller. Den første modellen er den som anvendes av Skatteetaten i dag for verdsettelse av boliger. Den andre modellen er en forbedret utgave, basert på finere geografisk oppdeling av datamaterialet. Den siste varianten øker treffsikkerheten betraktelig, uten å kreve mer tilgjengelige data. Treffsikkerheten øker spesielt for verdsettelse av de dyreste boligene, som til nå har vært til dels kraftig undervurdert.