KPI steg 0,4 prosent fra juni til juli 2023, og var i juli 5,4 prosent høyere enn for ett år siden. Dette er 1,0 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersveksten som ble målt i juni.
– Matvareprisene hadde en historisk høy månedsendring fra juni til juli i fjor. Vi har ikke målt en tilsvarende høy vekst i prisene fra juni til juli i år, noe som gjør at tolvmånedersveksten for matvareprisene faller i juli, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
– Samme effekt ser vi for strømprisene. De falt en del mer fra juni til juli i år sammenlignet med samme periode i fjor. Dette trekker tolvmånedersveksten nedover, sier Espen Kristiansen.
Til tross for nedgangen i tolvmånedersendringen fra forrige måned, så er prisveksten fortsatt på et høyt nivå.
I en historisk sammenheng er en prisvekst på 5,4 prosent svært høyt, og langt over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent. Samtidig er det den laveste tolvmånedersraten vi har sett i KPI siden april i fjor.
Fortsatt høye matvarepriser
Fra juni i fjor til juni i år steg matprisene med 13,7 prosent, mens fra juli i fjor til juli i år steg de med 9,2 prosent.
Det har vært mange måneder på rad med relativt store prisøkninger på matvarer, og fra juni til juli økte de ytterligere med 3,3 prosent. Det er spesielt økte priser på kjøtt, melk, ost og egg som trekker indeksen for mat opp i juli.
– Oppgangen i matvareprisene fra juni til juli kan ses i sammenheng med de årlige forhandlingene mellom butikkjeder og leverandører. I tillegg fases effektene fra årets jordbruksoppgjør inn i juli. Der ble det fastsatt økte Priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvernet og de markedsreguleringsmulighetene som er til disposisjon. Jordbruksavtalens målpriser gjelder normalt for ett avtaleår, vanligvis fra 1. juli – 30. juni. Melk (ku og geit), poteter, grønnsaker og frukt, og norsk matkorn. for blant annet melk, sier Espen Kristiansen.
Til tross for den sterke månedsendringen i matprisene får vi et stort fall i tolvmånedersendringen fra forrige måned.
Lavere strøm- og drivstoffpriser enn for ett år siden
Blant varene som demper tolvmånedersveksten betydelig i juli finner vi bensin, diesel og strøm.
At prisene på energivarer nå er den varegruppen som demper prisveksten mest står i sterk kontrast til det vi så gjennom fjoråret. Da var det prisene på drivstoff og strøm som store deler av året var blant varegruppene som bidro betydelig til den høye prisveksten. Prisnedgangen på energivarene de siste par månedene kommer altså fra svært høye nivåer i fjor.
Fra juli 2022 til juli 2023 falt prisene på bensin og diesel med henholdsvis 15,2 og 21,0 prosent.
Prisene for elektrisitet inkludert nettleie var 4,3 prosent lavere i juli i år sammenlignet med i fjor. Det har vært ekstremt store regionale forskjeller i strømprisene siden høsten 2021. Juli i år var den første måneden siden strømstøtteordningen ble innført der ingen av prisområdene landet er delt inn i hadde høy nok markedspris til å kvalifisere for strømstøtte.
Fortsatt høy vekst i KPI-JAE
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., hadde en rekordstor økning i juni på 7,0 prosent. I juli falt veksten i KPI-JAE tilbake, og tolvmånedersendringen endte på 6,4 prosent.
– Den fallende veksttakten i matvareprisene bidrar betydelig til denne tilbakegangen i KPI-JAE, sier Espen Kristiansen.
Til tross for dette ligger veksten i KPI-JAE fortsatt over KPI, dette fordi energiprisene som demper KPI ikke er med i beregningene for KPI-JAE.
Strømstøttens effekt på KPI
For å vise strømstøtteordningens effekt på KPI har SSB beregnet en indeks hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraft måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. SSB tar forbehold om at vi ikke vet hva markedsprisen på strøm ville vært i fravær av strømstøtten. Det er grunn til å tro at strømstøtten i seg selv har bidratt til å heve prisen i markedet, siden etterspørselen er høyere enn den ville vært uten støtten. I hvilken grad markedsprisen har blitt påvirket er et uavklart spørsmål. Når støtten i seg selv har bidratt til å heve prisene, vil beregningene som tar utgangspunkt i de observerte markedsprisene overvurdere betydningen strømstøtten har for prisveksten.
Det er avdekket en feil i håndteringen av strømstøtten i de avgiftsjusterte seriene i KPI (KPI-JA) for januar til og med juni 2023. Strømstøtten håndteres som en negativ avgift, og påvirker derfor alle avgiftsjusterte indekser der strøm inngår i aggregatet. Feilen er rettet opp og reviderte indekser publiseres med julitallene. Merk at dette ikke berører KPI eller KPI-JAE, kun indeksene nevnt nedenfor. Det er kun månedene januar til og med juni i 2023 som rettes. Revisjonen medfører at de berørte avgiftsjusterte indeksene justeres ned for 2023, sammenlignet med tidligere publiserte tall. For juli, som er den første måneden strømstøtten i praksis ikke har effekt, medfører den korrigerte metoden at prisindeksene for strøm er like med og uten avgiftsjustering. Berørte indekser I statistikkbanktabell 11119 KPI-JA etter leveringssektor: I statistikkbanktabell 05327 KPI-JA etter konsumgruppe:
Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime for en måned vil staten gi en direktestøtte til strømkundene, med støtteandel på 55 prosent i desember 2021, 80 prosent januar tom august og 90 prosent fom september 2022 for snittbeløpet for spotprisen som overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden. Støtten gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik: Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100. Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne. I januar til mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2023 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2022 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
