KPI opp 6,3 prosent siste tolv måneder

Fra januar til februar 2023 steg KPI 0,4 prosent. Tolvmånedersveksten i februar endte på 6,3 prosent.

– Den viktigste årsaken til at prisveksten fortsetter å holde seg høy er matvareprisene. I tillegg er biler, husleie og restauranttjenester andre viktige komponenter som holder prisveksten oppe, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.

Tolvmånedersveksten i februar er imidlertid lavere enn måneden før, da den var på 7,0 prosent. Det henger blant annet sammen med at matprisene ikke økte mer enn med 1,6 prosent fra januar til februar i år. Det er betydelig mindre enn for samme periode i 2022, da disse prisene økte med 4,5 prosent.

– Fra januar til februar i fjor økte matvareprisene svært mye. I år, derimot, målte vi en relativt beskjeden oppgang i matvareprisene fra januar til februar. Det gjorde at tolvmånedersveksten i februar falt fra måneden før, sier Espen Kristiansen.

Sammenlignet med februar 2022 var prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer 8,8 prosent høyere i februar i år. I januar var tilsvarende tolvmånedersvekst 12,0 prosent for matprisene.

Vanlig at matprisene øker i februar

Det var stor oppmerksomhet knyttet til prisutviklingen for matvarer i februar. Det er vanlig at prisene stiger betydelig denne måneden i forbindelse med de årlige forhandlingene mellom dagligvarekjedene og leverandørene, som skjer ved faste datoer to ganger i året: 1. februar og 1. juli.

I årene 2015 til 2022 har matprisene i snitt steget 2,6 prosent i februar. Denne gangen gikk enkelte dagligvarekjeder ut og varslet ekstra stor prisøkning 1. februar akkurat i år, men tallene viser altså en prisøkning på 1,6 prosent på mat fra januar til februar.

– Den store oppmerksomheten matprisene fikk ved månedsskiftet kan kanskje være med på å forklare hvorfor prisveksten på mat ikke ble så stor fra januar til februar som noen trodde på forhånd, sier Espen Kristiansen.

– Prisutviklingen i næringsmiddelindustrien, altså prisene som dagligvarekjedene forholder seg til ved innkjøp av matvarer, har steget jevnt og trutt siden forrige prisjustering i juli. Det interessante fremover blir om vi vil se at disse prisøkningen veltes over i matbutikkene i enda større grad enn nå, sier Espen Kristiansen.

Prisutviklingen for næringsmiddelindustrien kan du lese mer om i den siste artikkelen om produsentprisindeksen.

Matvarer som bidro betydelig til prisoppgangen fra januar til februar i år var blant annet frukt og grønnsaker i tillegg til drikkevarer.

Fortsatt høy vekst i KPI-JAE

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, hadde en oppgang på 5,9 prosent fra februar 2022 til februar 2023. Dette er litt ned fra rekordveksten på 6,4 prosent som ble målt måneden før.

Det er flere varegrupper i tillegg til matvareprisene som bidrar til at veksten i KPI-JAE holder seg høy. Blant annet prisene på passasjertransport med fly hadde en vekst på 62,3 prosent fra februar i fjor til februar i år.

– Det var særlig sterk prisvekst på innenlandsflyvningene som bidro til denne oppgangen i tolvmånedersveksten, sier Espen Kristiansen.

Betalt husleie for bolig steg med 0,3 prosent fra januar til februar, og var med dette 3,1 prosent høyere enn for et år siden.

Det er vanlig at vi ser en ganske stor prisoppgang for møbler i februar ettersom det ofte er høy tilbudsaktivitet for denne varegruppen i januar. Prisene på møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler hadde en kraftig oppgang på 8,0 prosent fra januar til februar, og var med dette 9,7 prosent høyere sammenlignet med februar i fjor.

Prisveksten på drivstoff og strøm har avtatt de siste månedene

Prisene på bensin steg med 2,7 prosent fra januar til februar, mens prisene på diesel falt med 3,8 prosent. Dermed var prisene henholdsvis 8,3 og 13,0 prosent høyere enn for ett år siden.

– Dette er den laveste tolvmånedersveksten vi har sett for drivstoff på lenge, sier Espen Kristiansen.

Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt med 5,8 prosent fra januar til februar. Det henger sammen med høy vindkraftproduksjon i Norge og Europa i februar, kombinert med lavt forbruk som følge av relativt mildt vær i Norge og nedover i Europa.

Det var størst prisnedgang i de nordlige prisområdene, mens det var en mer moderat nedgang i de sørlige prisområdene. Til tross for fall i strømprisene de siste to månedene er prisene på elektrisitet inkludert nettleie fortsatt 15,1 prosent høyere enn de var i februar 2022.

Strømstøttens effekt på KPI

For å vise strømstøtteordningens effekt på KPI har SSB beregnet en indeks hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraft måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. SSB tar forbehold om at vi ikke vet hva markedsprisen på strøm ville vært i fravær av strømstøtten. Det er grunn til å tro at strømstøtten i seg selv har bidratt til å heve prisen i markedet, siden etterspørselen er høyere enn den ville vært uten støtten. I hvilken grad markedsprisen har blitt påvirket er et uavklart spørsmål. Når støtten i seg selv har bidratt til å heve prisene, vil beregningene som tar utgangspunkt i de observerte markedsprisene overvurdere betydningen strømstøtten har for prisveksten.

Beregnet uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på rundt 7,3 prosent i februar. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 1,0 prosentpoeng. Fjerner vi støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften fra beregningene ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært i underkant av 39 prosent i samme periode.