KPI steg 1,1 prosent fra mars til april 2023, og var i april 6,4 prosent høyere enn for ett år siden.
– Prisveksten er fortsatt høy, men vi har de siste månedene sett tegn til en utflating, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Tolvmånedersendringen i april er 0,1 prosentpoeng lavere enn det som ble målt i mars.
– Det som trekker veksttakten mest ned er prisene på elektrisitet inkludert nettleie. De steg mer fra mars til april i fjor, sammenlignet med i år.
– I motsatt retning har vi mat og en del andre varegrupper der veksttakten økte. I sum gjør dette at veksten flater ut, sier Espen Kristiansen.
Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., økte med 6,3 prosent fra april 2022 til april 2023. Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersveksten som ble målt i mars.
Stor oppgang i matvareprisene fra mars til april
Fra mars til april 2023 bidro økte matvarepriser mest til oppgangen i KPI. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer gikk opp med 2,5 prosent. Noe av oppgangen kan forklares med at prisene økte etter å ha vært på tilbud i forbindelse med påsken.
– Kun én gang tidligere er det målt en større månedsendring fra mars til april, så det kan tyde på at det er mer enn bare oppgangen etter påsketilbudene som ligger bak den store prisoppgangen.
– Vi ser også at prisene på en del matvarer steg over det prisnivået de var på i forkant av tilbudene. Dette kan blant annet sees i sammenheng med at kostnadene til dagligvarekjedene har steget i lang tid, sier Espen Kristiansen.
Den høye månedsveksten trekker tolvmånedersveksten opp for mat og drikke. Fra april 2022 til april 2023 har prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steget med 10,5 prosent.
Flere forhold holder prisveksten oppe
Vi har hatt høy prisvekst for både norske og importerte varer i lang tid. Det siste halvåret har veksttakten for de norskproduserte varene dempet seg noe, mens veksttakten for de importerte varene fortsatt har en stigende trend.
– De norske varene blir også påvirket av internasjonale prisimpulser, men de importerte varene er mer direkte eksponert mot internasjonale forhold og kronekursen, sier Espen Kristiansen.
– For eksempel har prisene på ulike typer forbrukerelektronikk steget mye det siste året. I tillegg ble det også målt solid prisoppgang for møbler og boligtekstiler i april. Dette er varer vi stort sett importerer, sier Espen Kristiansen.
En tjenestegruppe som fortsetter å stige er husleiene. Betalt husleie for bolig steg med 0,2 prosent fra mars til april 2023 og var 3,5 prosent høyere enn for ett år siden.
– Det er vanlig at husleiekontraktene justeres etter KPI. Når prisveksten er høy over tid, vil dette etter hvert gjenspeiles i økte husleier, sier Espen Kristiansen.
Strømstøttens effekt på KPI
For å vise strømstøtteordningens effekt på KPI har SSB beregnet en indeks hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraft måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. SSB tar forbehold om at vi ikke vet hva markedsprisen på strøm ville vært i fravær av strømstøtten. Det er grunn til å tro at strømstøtten i seg selv har bidratt til å heve prisen i markedet, siden etterspørselen er høyere enn den ville vært uten støtten. I hvilken grad markedsprisen har blitt påvirket er et uavklart spørsmål. Når støtten i seg selv har bidratt til å heve prisene, vil beregningene som tar utgangspunkt i de observerte markedsprisene overvurdere betydningen strømstøtten har for prisveksten.
Beregnet uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på rundt 7,3 prosent i april. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 0,9 prosentpoeng. Fjerner vi støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften fra beregningene ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært rundt 29 prosent i samme periode.
Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime for en måned vil staten gi en direktestøtte til strømkundene, med støtteandel på 55 prosent i desember 2021, 80 prosent januar tom august og 90 prosent fom september 2022 for snittbeløpet for spotprisen som overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden. Støtten gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik: Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100. Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne. I januar til mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2023 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2022 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
