Fra februar til mars 2023 steg KPI 0,8 prosent. Tolvmånedersveksten i mars endte på 6,5 prosent.
– Det er fortsatt mange ulike vare- og tjenestegrupper som bidrar betydelig til at prisveksten er høy. I tillegg til prisene på matvarer er også prisene på biler, strøm, husleie og restauranttjenester med på å holde prisveksten oppe, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.
Tolvmånedersendringen på 6,5 prosent i mars er 0,2 prosentpoeng høyere det som ble målt i februar.
Årsaken til den økte veksttakten er først og fremst at prisene på strøm steg mer fra februar til mars i år sammenlignet med i fjor. Dette trekker tolvmånedersendringen for KPI opp.
– Det var økningen i spotprisen i de nordlige prisområdene som sørget for oppgangen i strømprisene fra februar til mars. Spotprisen i de sørlige prisområdene hadde en flat utvikling den siste måneden, sier Espen Kristiansen.
Nedgang i matvareprisene fra februar til mars
Fra februar til mars 2023 falt prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 1,7 prosent.
– Flere av lavpriskjedene har låst prisene sine, og det er flere aktører som meldte om en omfattende tilbudskrig i forkant av denne påsken. Det forklarer nok en del av prisfallet, sier Espen Kristiansen.
Det var flere matvarer som falt i pris fra februar til mars. Blant annet var det tilbudskampanjer på klassiske påskevarer som trakk matvareprisene nedover. For eksempel sank prisene på spisesjokolade med 14,6 prosent fra februar til mars. I tillegg ble det målt betydelig prisnedgang på blant annet egg, lammekjøtt, sitrusfrukt og brus.
Det er vanlig at matvareprisene faller noe rundt påsketider.
– Til tross for at matvareprisene falt fra februar til mars er de fortsatt betydelig høyere nå enn for et år siden. Fra mars 2022 til mars 2023 har prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer steget med 8,6 prosent, sier Espen Kristiansen.
Fortsatt høy vekst i KPI-JAE
Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAE, viste en oppgang på 6,2 prosent fra mars 2022 til mars 2023. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersveksten som ble målt i februar.
– Fra februar til mars i år økte særlig prisene på klær og skotøy, hvitevarer og boligtekstiler, og bidro til en oppgang i tolvmånedersveksten i KPI-JAE, sier Espen Kristiansen.
I tillegg har prisene på ulike typer forbrukerelektronikk steget mye det siste året.
– Felles for flere varegrupper som bidrar betydelig til den økte veksttakten i KPI-JAE denne måneden er at det er importerte varer. Vi så en tiltakende prisvekst for importerte varer gjennom 2022, og denne trenden ser ut til å ha fortsatt så langt i 2023, sier Espen Kristiansen.
Videre fortsetter husleiene å stige. Betalt husleie for bolig steg med 0,4 prosent fra februar til mars 2023 og var 3,4 prosent høyere enn for ett år siden.
– Det er vanlig at husleiekontraktene justeres etter konsumprisindeksen. Så når prisveksten er høy over tid, vil dette etter hvert gjenspeiles i økte husleier, sier Espen Kristiansen.
Strømstøttens effekt på KPI
For å vise strømstøtteordningens effekt på KPI har SSB beregnet en indeks hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraft måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. SSB tar forbehold om at vi ikke vet hva markedsprisen på strøm ville vært i fravær av strømstøtten. Det er grunn til å tro at strømstøtten i seg selv har bidratt til å heve prisen i markedet, siden etterspørselen er høyere enn den ville vært uten støtten. I hvilken grad markedsprisen har blitt påvirket er et uavklart spørsmål. Når støtten i seg selv har bidratt til å heve prisene, vil beregningene som tar utgangspunkt i de observerte markedsprisene overvurdere betydningen strømstøtten har for prisveksten.
Beregnet uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på rundt 7,4 prosent i mars. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 0,9 prosentpoeng. Fjerner vi støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften fra beregningene ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært i underkant av 36 prosent i samme periode.
Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime for en måned vil staten gi en direktestøtte til strømkundene, med støtteandel på 55 prosent i desember 2021, 80 prosent januar tom august og 90 prosent fom september 2022 for snittbeløpet for spotprisen som overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden. Støtten gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik: Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100. Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne. I januar til mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2023 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2022 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
