KPI steg 0,5 prosent fra april til mai 2023, og var i mai 6,7 prosent høyere enn for ett år siden.
– Prisveksten fortsetter å holde seg oppe, og vi ser at den har stabilisert seg på et høyt nivå, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.
Tolvmånedersendringen i mai er 0,3 prosentpoeng høyere enn det som ble målt i april.
– Det som bidrar mest til at vi får denne oppgangen i tolvmånedersveksten er prisene på flyreiser, mat og husleier. I tillegg fortsetter prisveksten på importerte varer å være høy, trolig godt hjulpet av den svake krona, sier Espen Kristiansen.
Rekordsterk vekst i KPI-JAE
Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., endte på et rekordnivå, med en oppgang på 6,7 prosent fra mai 2022 til mai 2023. Dette er 0,4 prosentpoeng høyere enn tolvmånedersveksten som ble målt i april.
– Det er nok en gang det høyeste SSB har målt siden beregningene startet i 2001. Forrige toppnotering var i januar, da tolvmånedersveksten i KPI-JAE var på 6,4 prosent, sier Espen Kristiansen.
Dyrere matvarer
Økte matvarepriser bidro mest til oppgangen i KPI fra april til mai, med en prisvekst på 2,4 prosent. Det er ikke vanlig at matprisene stiger så mye på denne tiden av året.
– De siste par månedene har vi sett en relativt stor prisoppgang på mat. Kun én gang tidligere, i 2017, er det målt en større månedsendring fra april til mai, og vi har nå hatt to sterke månedsendringer på rad, sier Espen Kristiansen.
Mange forventet en sterk prisøkning på matvarer i februar i år, men denne ble ikke så stor som ventet.
– Kanskje kommer den litt uvanlige veksten på matvarer de siste månedene av at prisøkningene heller har blitt spredt ut i tid gjennom våren, sier Espen Kristiansen.
Den høye månedsendringen trekker tolvmånedersveksten opp. Fra mai 2022 til mai 2023 steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 12,7 prosent.
Prisene på matvarer alene er 13,2 prosent høyere sammenlignet med mai i fjor. Det er den høyeste tolvmånedersendringen som er målt for matvarer siden tidlig på 80-tallet.
Prisvekst på flyreiser
Blant varegruppene som bidrar til den høye prisveksten i mai finner vi flyreiser. Prisene på passasjertransport med fly økte med 12,4 prosent fra april til mai i år, og det var særlig prisene på innenlandsflygninger som trakk prisveksten oppover. Sammenligner vi prisene med mai i fjor er prisene på passasjertransport med fly 51,8 prosent høyere i år. Det er imidlertid vanlig at prisene på flyreiser svinger mye fra måned til måned.
– Høy etterspørsel er nok en av hovedforklaringene til høye priser på flyreiser i mai. Med mange helligdager og langhelger var det mange som benyttet muligheten til å reise. Flere flyselskaper meldte om sterk etterspørsel etter flybilletter i mai, sier Espen Kristiansen.
Høy vekst i husleiene
Husleiene har økt mer og mer det siste året. I mai i år lå betalt husleie 3,9 prosent høyere enn ett år tidligere, og begynner med dette å vise tolvmånedersrater som man må mange år tilbake for å finne igjen.
– Det er vanlig at husleiekontraktene justeres etter veksten i KPI. Så når prisveksten er høy over tid, vil dette etter hvert gjenspeiles i økte husleier, sier Espen Kristiansen.
Veksten i energiprisene flater ut
Utviklingen de siste månedene viser at prisveksten for drivstoff og strøm er i ferd med å flate ut. Særlig gjelder dette for drivstoff.
– Gjennom store deler av 2022 var prisene på drivstoff og strøm blant varegruppene som trakk opp prisveksten i størst grad. Etter hvert har dette snudd litt, og denne måneden er drivstoff den gruppen som i størst grad demper prisveksten, sier Espen Kristiansen.
Prisene på bensin og diesel var i mai henholdsvis 3,7 og 12,7 prosent lavere enn de var på samme tid i fjor.
– Dette kan sees i sammenheng med at oljeprisen, målt i norske kroner, i det samme tidsrommet har falt med 23 prosent. Dette påvirker prisene på bensin og diesel. Samtidig sammenligner vi nå med en tid på fjoråret da prisene hadde nådd et høyt nivå, noe som gjør at veksten målt ved tolvmånedersendringen avtar, sier Espen Kristiansen.
Stortinget har vedtatt en støtteordning for strømutgifter (regjeringen.no) rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt overstiger 70 øre per kilowattime for en måned vil staten gi en direktestøtte til strømkundene, med støtteandel på 55 prosent i desember 2021, 80 prosent januar tom august og 90 prosent fom september 2022 for snittbeløpet for spotprisen som overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden. Støtten gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. KPI måler støtteordningen for strømutgifter som en direkte rabatt på strømprisene rettet mot husholdningene. KPI tar hensyn til de fem prisområdene når indeksen for strøm beregnes. For prisområdene hvor spotprisene i snitt ikke overstiger 70 øre per kilowattime (ekskl. merverdiavgift) for måneden, benyttes de faktiske markedsprisene husholdningene betaler. Prisene for spotpriskontrakter i prisområder hvor spotprisen i snitt over en måned overstiger 70 øre per kilowattime fremkommer slik: Pris i KPI = [70 øre + (gjennomsnittlig spotpris Nordpool - 70 øre) * faktor], hvor faktor er (100 – støtteandel)/100. Rabatten gjøres gjeldende for alle kontraktstyper for strøm som inngår i KPI for det gitte prisområdet. Merverdiavgiften legges til prisen i de prisområdene som ikke er fritatt for denne. I januar til mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2023 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2022 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
