KPI opp 7,0 prosent siste tolv måneder

Fra desember til januar 2023 steg KPI 0,2 prosent, og var 7,0 prosent høyere enn for ett år siden. Prisveksten tar seg med dette en del opp igjen etter å ha falt de to foregående månedene.

– De viktigste årsakene til den høye prisveksten er fremdeles utviklingen i strøm- og matvareprisene. I januar i år økte også prisene på biler mye som følge av en avgiftsendring, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.

I desember var tolvmånedersveksten i KPI på 5,9 prosent. Utviklingen i strømprisene er den viktigste årsaken til at den i januar økte til 7,0 prosent.

Det er til tross for at prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt med 10,0 prosent fra desember 2022 til januar 2023. Strømprisene var likevel 15,4 prosent høyere i januar 2023 enn i januar 2022.

– Selv om strømprisene falt mye fra desember til januar, falt de mer i samme periode ett år tidligere, hovedsakelig fordi strømstøtten ble utvidet på den tiden i fjor. Dette gjør at tolvmånedersveksten for strømprisene i januar økte fra desember, sier Espen Kristiansen.

– Økningen i tolvmånedersveksten vi ser nå var forventet, nettopp fordi det var et veldig stort fall i strømprisene i januar og februar i fjor, legger han til.

Ny rekord for KPI-JAE

Tolvmånedersveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI-JAEKPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI.Lukk, endte på et rekordnivå, med en oppgang på 6,4 prosent fra januar 2022 til januar 2023.

Det er nok en gang det høyeste SSB har målt siden beregningene startet i 2001. Forrige toppnotering var i oktober, da tolvmånedersveksten i KPI-JAE var på 5,9 prosent.

– Vi ser fortsatt en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester når vi sammenligner mot januar i fjor, sier Espen Kristiansen.

– I et litt kortere tidsperspektiv målte vi prisnedgang på noen varer fra desember til januar, som kan ses i sammenheng med januarsalget. Det gjaldt for eksempel klær, møbler og flybilletter, sier Espen Kristiansen.

Avgiftsendring ga prishopp på biler

Prisstigning på biler bidro også mye til økningen i tolvmånedersveksten i januar.

– Ved årsskiftet ble momsfritaket for de dyreste elbilene redusert. Det bidro til å øke bilprisene i januar, sier Espen Kristiansen.

Fra desember til januar økte prisene på biler med 7,2 prosent. Det gjorde at bilprisene var 12,2 prosent høyere i januar 2023 sammenlignet med samme måned året før.

Prisoppgang på mat og drikke

Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer fortsetter å være det som bidrar mest til at tolvmånedersendringen i KPI holder seg på et høyt nivå.

Fra januar i fjor til januar i år steg prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 12,0 prosent. Fra desember til januar 2023 økte prisene med 1,6 prosent.

 – Det er ikke uvanlig at prisene på mat og drikke øker i januar etter tilbud på en del typiske julevarer i desember, sier Espen Kristiansen.

Varer som bidro betydelig til prisoppgangen fra desember til januar var sjokolade, klementiner, kaffe og grøt.

Høy vekst i husleiepriser

Prisene på husleie har økt mer og mer det siste året. I januar i år var prisene på betalt husleie 3,1 prosent høyere enn ett år tidligere. Til sammenligning var prisveksten på 1,5 prosent fra januar 2021 til januar 2022.

Fra desember 2022 til januar 2023 steg betalt husleie med 1,1 prosent.

– Det er vanlig at vi ser en litt høyere vekst i husleiene i januar sammenlignet med andre måneder, fordi mange utleiere justerer husleiene denne måneden. Så stor månedsendring i betalt husleie har vi likevel ikke målt på 13 år, sier Espen Kristiansen.

Avgiftsendringer fra 1. januar

Fra 1. januar 2023 økte regjeringen avgiftene (regjeringen.no) på en rekke varer og tjenester, blant annet veitrafikk, alkohol, tobakk og flybilletter.

KPI uten avgiftsendringer, KPI-JA KPI justert for avgiftsendringer. Dette er en indikator der prisene blir justert for reelle endringer i avgiftene. Øvrig beregning er identisk med beregningsopplegget for KPI.Lukk, økte 0,2 prosent fra desember til januar. Dette er den samme månedsendringen som for KPI total i samme periode, noe som viser at avgiftsendringene ikke påvirket den totale prisveksten fra desember til januar.

Likevel er det verdt å belyse hvordan avgiftsendringene har påvirket de ulike hovedgruppene, hvor det vil være variasjoner.

Her er noen hovedgrupper der avgiftsendringene påvirket prisveksten:

• Prisene på transport, som inkluderer blant annet biler og drivstoff, steg med 2,1 prosent justert for avgiftsendringer, mens veksten med avgiftene inkludert var 3,3 prosent. Det betyr at avgiftsendringene trakk opp prisveksten for denne gruppen med 1,2 prosentpoeng den siste måneden. Her var det endringer på drivstoffavgifter, engangsavgifter på kjøp av biler og veibruksavgiften som endret seg.

• Innen matvarer og alkoholfrie drikkevarer var det få avgiftsendringer ved årsskiftet. Avgiften på drikkevareemballasje økte noe, men ikke nok til å påvirke prisveksten for mat og drikke samlet sett. Matvarer og alkoholfrie drikkevarer justert for avgiftsendringer var på 1,6 prosent fra desember til januar, det samme som endringen var med avgiftsendringene inkludert. Det betyr at avgiftsendringene ikke spilte inn på prisveksten for denne gruppen.

• Alkoholholdige drikkevarer og tobakk justert for avgiftsendringer var på 1,0 prosent, mens veksten med avgiftene inkludert var 1,8 prosent.  Det betyr at avgiftsendringene trakk opp prisveksten for denne gruppen 0,8 prosentpoeng.

• Prisene i gruppen «Bolig, lys og brensel» justert for avgiftsendringer sank med 0,2 prosent, mens med avgiftsendringene inkludert falt de med 0,9 prosent. Det betyr at avgiftsendringene trakk ned prisveksten for denne gruppen med 0,7 prosentpoeng. Det er særlig den reduserte avgiften på elektrisk kraft i første kvartal som trakk prisveksten nedover i denne gruppen.

I sum ser det altså ut til at avgiftsoppgangen i gruppene som inkluderer transport og alkohol samt tobakk nulles ut av avgiftsnedgangen for bolig, lys og brensel der særlig den reduserte elavgiften som gjelder fra 1. januar og ut 1. kvartal spiller inn.

Strømstøttens effekt på KPI

For å vise strømstøtteordningens effekt på KPI har SSB beregnet en indeks hvor strømstøtten er fjernet, slik at kraft måles til markedspris og nettleien er på samme nivå som før støtteordningen, alt annet likt. SSB tar forbehold om at vi ikke vet hva markedsprisen på strøm ville vært i fravær av strømstøtten. Det er grunn til å tro at strømstøtten i seg selv har bidratt til å heve prisen i markedet, siden etterspørselen er høyere enn den ville vært uten støtten. I hvilken grad markedsprisen har blitt påvirket er et uavklart spørsmål. Når støtten i seg selv har bidratt til å heve prisene, vil beregningene som tar utgangspunkt i de observerte markedsprisene overvurdere betydningen strømstøtten har for prisveksten.

Beregnet uten strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI total vært på 8,1 prosent i januar. Av figur 2 ser vi at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 1,1 prosentpoeng. Fjerner vi støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i el-avgiften fra beregningene ville prisoppgangen for elektrisitet inkludert nettleie ha vært rundt 38 prosent i samme periode.